Heliosfæren
Heliosfæren er en slags boble i det ytre rommet som solvinden danner i det interstellare materie (den hydrogen- og heliumgassen som befinner seg i Melkeveien). Selv om elektrisk nøytrale atomer fra det interstellare rommet kan trenge gjennom denne boblen, stammer nesten alt materialet i heliosfæren fra solen.
Innenfor de første ti milliarder kilometer av dens radius er solvindens hastighet over én million kilometer i timen.[1][2] Etter hvert som den kolliderer med det interstellare materien, synker dens hastighet til under lydhastigheten, før den til slutt stopper helt opp. Punktet hvor solvinden blir subsonisk kalles solens sjokkfront, og det stedet hvor det interstellare materiet og trykket fra solvinden utligner hverandre kalles heliopausen. Det stedet hvor det interstellare materie, som beveger seg i motsatt retning, blir subsonisk når det kolliderer med heliosfæren, er solens buesjokk.
Heliopause
[rediger | rediger kilde]Heliopause er den teoretiske grensen hvor Solens solvind blir stoppet av det interstellare materiet; hvor solvindens styrke ikke lengre er kraftig nok til å skyve tilbake vinden fra de omkringliggende stjernene.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dr. David H. Hathaway (18. januar 2007). «The Solar Wind». NASA. Arkivert fra originalen 13. august 2015. Besøkt 11. desember 2007.
- ^ Britt, Robert Roy (15. mars 2000). «A Glowing Discovery at the Forefront of Our Plunge Through Space (da: En glødende opdagelse ved spidsen af vor fremmarch gennem rummet)». SPACE.com. Besøkt 24. mai 2006.
