Heinrich Cornelius Agrippa
| Heinrich Cornelius Agrippa | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. sep. 1486[1][2] Köln (Kurfyrstedømmet Köln, Det tysk-romerske rike)[1][3] | ||
| Død | 18. feb. 1535[1][4] (48 år) Grenoble (Kongeriket Frankrike, Dauphiné)[1][3] | ||
| Beskjeftigelse | Astrolog, jurist, astronom, skribent, filosof, lege, teolog, alkymist, advokat, leiesoldat, okkultist | ||
| Utdannet ved | Universität zu Köln | ||
| Nasjonalitet | Kurfyrstedømmet Köln | ||
Heinrich Cornelius Agrippa (født 14. september 1486 i Nettesheim ved Köln i Tyskland, død 18. februar 1535 i Grenoble i Frankrike) var en tysk teolog, lege, astrolog og alkymist.
Huskes i første rekke for sine: Tre bøker om okkult filosofi eller De Occulta, publisert 1533. I disse tre bøker samlet Agrippa all datidens okkulte viten, og gav den videre til generasjonene etter seg. Bøkene er både i det man kan kalle svartebokform; besvergelser og fremgangsmåter for å oppnå spesielle ting, men også berettende om magisk filosofi, kabbala, astrologi, symboler og ritualer.
Liv
[rediger | rediger kilde]Om Agrippas liv vet vi at han studerte han jus, medisin, teologi og magiske vitenskaper ved Universitetet i Köln. Og at han kunne skaffet seg en lysende karriere, om han hadde forvaltet sine dager på en annen måte. I sene tenår ble nemlig Agrippa ansatt som hoffsekretær for keiseren av det tysk-romerske riket, Maximilian I. Keiseren brukte Agrippa som spion og sendte ham på oppdrag til forskjellige universiteter i Europa. Han knyttet mange kontakter. Ikke alle var til keiserens begeistring. I det lange løp fikk dette konsekvenser.
Agrippa hadde den uvanen at han ble uvenner med feil folk. Spesielt med munker. De hadde lite til overs for Agrippas interesse for den hebraiske kabbala. Og siden en selvbevisst mann stod for sine meninger, fikk Agrippas pågående krangel med kirkens folk stor innvirkning på hans yrkesmessige utøvelse. Han måtte rett som det var i all hast rømme en by, og en stilling, for å unngå å bli møtt med trusler om inkvisisjonen. Men i de periodene han fikk litt tid på seg; underviste han i teologi ved universitetet i Köln og i okkultisme ved universitetet i Pavia, var hofflege for dronningmoren i Frankrike, grevinnen av Angoulême: Louise av Savoia. Han var offentlig anklager i Metz og drev utstrakte studier i alkymi og astrologi. Før en ny krangel med kirkens menn førte til en ny hastig avreise. Og slik ble et liv levd; på kryss og tvers gjennom Europa.
Som ikke dette var nok ble Agrippa enkemann etter to koner, ruinert av den tredje; slik at han også fikk se gjeldsfengselets murer fra innsiden. (Hvor mange barn som døde underveis tier heldigvis historien om.).
Mannen og mytene
[rediger | rediger kilde]Cornelius Agrippa var myteomspunnet i hele sitt voksne liv. Der han dro gjennom Europa gikk ryktet foran ham, om at han gjorde opp regningen med skjell. Det vil si: For den som mottok betalingen både så og kjentes den, som ekte gullmynter. Men når trollmannen dro sin vei, forsvant trolldommen med ham, og gullmyntene ble til skjell.
Det ble også fortalt om en av Agrippas studenter, at han greide å sjarmere til seg nøkkelen til Agrippas arbeidsværelse, av hans kone. Vel inne i rommet begynte studenten å lese fra en bok som lå oppslått på lesepulten. Hvorpå en demon ble påkalt. Studenten var imidlertid så opptatt med sin lesning at han ikke la merke til den. Demonen stod og ventet på å bli kommandert. Og da det ikke kom noen kommando, ble den så rasende at den kvalte studenten.
Da Agrippa kom hjem, og fant den døde, skjønte han jo at han ville få et forklaringsproblem. Så historien forteller at Agrippa påkalte demonen på ny. Agrippa kommanderte den til å blåse så meget liv i sin tidligere elev som mulig var, og deretter om å sette den i bevegelse ute på torvet. Demonen adlød. Greide å få noen minutters liv inn i kroppen, og sette liket på torvet. Der vandret tilsynelatende studenten rundt slik at alle kunne se, til det ikke var mer liv igjen. Da falt studenten om blant folkemengden. Under likskuet kom det imidlertid for en dag at livet var berøvet ved kvelning. Agrippas forklaringsproblem ble høyst tilstedeværende. Han kunne bare vinke farvel til et nytt universitet, en ny stilling og en ny by.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Nouveau Dictionnaire des auteurs de tous les temps et de tous les pays, side(r) 24, bind 1[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dictionary of Gnosis and Western Esotericism, side(r) 4–8, avsnitt, vers eller paragraf Agrippa, Heinrich Cornelius[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b ЭЛ / Агриппа, Генрих-Корнелий[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, besøkt 9. januar 2017[Hentet fra Wikidata]