Hacienda

Jaral de Berrios

Hagene i Hacienda San Gabriel i Guanajuato, Mexico.

Hvetemølle og teater tilhørende Vicente Gallardo, Hacienda Atequiza, Mexico, 1886.

Palacio San José, Argentina; eid av Justo José de Urquiza, 1800-tallet.

Hacienda er et spansk ord for herregård eller godseiendom. Noen haciendaer var plantasjer, gruver, eller endog industrielle fabrikker. Mange haciendaer kombinerte disse produktive aktivitetene. Haciendasystemet, som fantes i Argentina, deler av Brasil (hvor de ble kalt fazenda/estancia), Chile, Mexico og Ny-Granada var et system av store landeiendommer som var et mål i seg selv som et symbol på status. En hacienda hadde som målsetning å være selvforsyn med alt, unntatt luksusvarer, som var ment for en håndfull personer i sirkelen rundt stedets patrón.

Haciendaer hadde sin opprinnelse i landområder som hovedsakelig ble gitt til conquistadorer. Hacienda-systemet kan anses å ha sin opprinnelse i Mexico i 1529, da den spanske kronen ga Hernán Cortés tittelen marki av Oaxacadalen. Med tittelen fulgte et landområde som omfattet hele den nåværende delstaten Morelos, og Cortés ble også gitt en encomienda, som omfattet alle de innfødte som da bodde i området og ga han makt over liv og død over alle i hans domene.

I Spansk Amerika ble eieren av en hacienda kalt hacendado eller patrón. Resten av befolkningen, med unntak av den lille sirkelen på toppen av hacienda-samfunnet, ble kalt peones, campesinos (småbønder), eller ridende arbeidere som blant annet ble kalt vaqueros og gauchos. Peones arbeidet på land som tilhørte patrónen, mens campesinos arbeidet på små jordstykker og skyldte en andel til patrónen. Patrónen hadde øverste myndighet og suveren autoritet i alt fra fødsel til død, og det fantes ingen appellrett. 1700-tallets økonomi var hovedsakelig basert på byttehandel, og det var lite penger i sirkulasjon på haciendaen.

Den katolske kirke og dens ordener, spesielt jesuittordenen, ble gitt enorme hacienda-eiendommer, og kirkens interesser ble dermed nært knyttet til resten av landeier-klassen. I historien til Mexico og andre latinamerikanske land har dette resultert i fiendtlighet til kirken, inkludert konfiskeringer av kirkens haciendaer samt andre restriksjoner.

I Sør-Amerika vedvarte hacienda-systemet etter kolonisystemets kollaps først på 1800-tallet. Noen steder, så som Santo Domingo, betød slutten på kolonialismen at de store plantasjeeiendommene ble oppdelt i et mylder av små eiendommer hvor det ble drevet selvbergingsjordbruk, noe som var en revolusjon innen jordbruket. I Argentina og andre steder utviklet det seg en annen, internasjonal, pengebasert økonomi uavhengig av haciendaene, som sank inn i fattigdom.

Men i mesteparten av Latin-Amerika var det gamle landeiersystemet intakt. I Mexico ble haciendaene avskaffet ved lov i 1917, under den meksikanske revolusjon, men rester av systemet påvirker Mexico ennå i dag. I landlige områder legger de mest velstående personene seg til den typiske stilen til de gamle hacendados, selv om deres velstand i dag kommer fra mere kapitalistiske virksomheter.

Haciendaer var mer utbredt i Bolivia fram til revolusjonen i 1952 under Victor Paz Estenssoro, som etablerte et omfattende program for distribuering av landeiendommer som en del av en jordbruksreform.

Det var haciendaer i Peru fram til jordbruksreformen (1969) under Juan Velasco Alvarado, som eksproprierte landområder fra hacendadoene og fordelte dem til småbønder.

Hacienda-systemet ble også imitert på Filippinene, som var kolonisert av Spania via Mexico i 300 år. Forsøk på å bryte opp haciendasystemet på Filippinene gjennom jordreformlover på andre halvdel av 1900-tallet har vist seg å ha moderat suksess.

Litteratur

• Konrad, Herman W. (1980), A Jesuit Hacienda in Colonial Mexico: Santa Lucía, 1576–1767, Stanford University Press,  

Eksterne lenker

Wiktionary: hacienda – ordbokoppføring

• En beskrivelse av hacienda-systemet