Gummistøvler

Gummistøvler, også kalt regnstøvler, sjøstøvler, slagstøvler og annet, er vanntette støvler laget av gummi eller pvc-plast. Slikt fottøy brukes for å beskytte føttene og beina mot vann, søle og fuktighet, for eksempel i regn og under arbeid i våte miljøer. Tjukkere gummistøvler kan også brukes som verneutstyr, for eksempel mot mindre stikk og støt. Innsida av gummistøvler er vanligvis fôret med tynn tekstil.

Historikk og typer

Grønne gummistøvler med høye støvleskaft og grove såler.

I 1839 utviklet den amerikanske oppfinneren Charles Goodyear en metode for å vulkanisere naturgummi, det vil si en kjemisk prosess for å omdanne en plastisk, klebrig gummimasse til faste, elastiske gummiprodukter. Hiram Hutchinson kjøpte patentrettighetene til å bruke metoden for å lage gummistøvler i 1852. I 1853 reiste han til Frankrike og etablerte selskapet Aigle (opprinnelig kalt Compagnie du Caoutchouc Souple) for å produsere fottøy i gummi. Vanntette støvler ble en stor suksess blant bønder og andre som ville holde seg tørre på beina og tidligere oftest bare hadde brukt tresko.^[1]

Goodyears vulkaniseringsprosess brukes fortsatt på gummistøvler laget av naturgummi.^[1] For øvrig satset Goodyear selv på produksjon av dekk og hjulslanger. Hutchinsons selskap begynte også å produsere dekk til sykler i 1890 under navnet Hutchinson.

Produksjon av fottøy av gummi omfattet også gummisko og kalosjer, skoovertrekk i gummi. Ordet kallosje stammer fra navnet på eldre tiders tjukke tresåler som ble brukt sammen med lettere lærsko. Produksjon og bruken av gummistøvler ble særlig vanlig på 1900-tallet. For eksempel kom støveltypen til Sovjetunionen på 1920-tallet.

Varianter og bruk

Gummistøvler kommer i høyere, kraftigere eller lavere og lettere modeller. Noen støvler har i tillegg snøring eller spenner på skaftet for å feste støvelne tettere til beinet og samtidig gjøre det lettere å ta dem av etter bruk. Gummistøvler som nyttig fottøy for bønder og fiskere har tradisjonelt vært laget i svart eller brunlig naturgummı. Støvlene har seinere også blitt farget grønne til for eksempel jakt- og fritidsbruk.

I dag finnes det også gummistøvler designet som moteplagg i ulike fargekombinasjoner eller pyntet med mønstre.

Gummistøvler med lave skaft kan kalles seilerstøvler. De var populære moteplagg på 1970-tallet, gjerne i martime farger som blått og hvitt, Tyngre gummistøvler med skaft kan kalles slagstøvler. Vadestøvler er gummistøvler som rekker til skrittet eller er del av en bukse. De brukes når en fisker vasser ut i ei elv, et vann eller sjøen, for eksempel ved flue- eller visse typer rekefiske. Liknende beinklær kan også brukes omrbord i fiskebåter.

Det finnes også vanntette støvler av andre typer, særlig moderne varianter laget i plaststoff og fôret til vinterbruk. Dette gjelder for eksempel barnestøvler av merket Cherrox.

Trange gummistøvler lar ikke føttene puste og støvlene bør brukes med tjukke sokker for å hindre at det blir altfor klamt eller produseres fotsvette.

Verken sko, lærstøvler eller gummistøvler tåler varme og vått fottøy bør tørkes sakte eller forsiktig, for eksempel i et tørkeskap eller ved hjelp av en elektrisk støveltørker. populære

Wellingtons

Gummistøvler kalles ofte Wellingtons på engelsk etter Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington som omkring 1800 fikk tilpasset sine militære skaftestøvler av lær til en lettere, lavere og mer tettsittende variant. De første Wellington-støvlene ble populære på 1840-tallet blant patriotiske og motebevisste briter som ønsket å etterlikne krigsheltene fra napoleonskrigene.^[1] Betegnelsen Wellington boots, wellies og tilsvarende er siden beholdt for liknende støveltyper, deriblant vanlige gummistøvler.

Gummistøvler av PVC i moderne, fargerikt design 2006
Brukte gummistøvler tatt av for å tørke og lufte beina. Gummistøvler er støpt eller sveiset i gummi slik at de er helt vanntette.
Ungdommer i gummistøvler i søla på Glastonburyfestivalen (The Glastonbury Festival of Contemporary Performing Arts) i England 2007