Hopp til innhold

Getúlio Dornelles Vargas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andre betydninger av Getúlio Vargas
Getúlio Dornelles Vargas
Født19. apr. 1882[1][2][3]Rediger på Wikidata
São Borja (Keiserdømmet Brasil)
Død24. aug. 1954[1][4][5][2]Rediger på Wikidata (72 år)
Catete Palace
BeskjeftigelseAdvokat, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Federal deputy of Rio Grande do Sul (33rd legislature of the National Congress of the United States of Brazil, 1923–1926)
  • Brasils president (1930–1945)
  • Brasils president (1951–1954)
  • medlem av Brasils senat (Rio Grande do Sul, 1946–1951) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversidade Federal do Rio Grande do Sul
EktefelleDarci Vargas (19111954) (avslutningsårsak: personens død)
FarManuel do Nascimento Vargas[6]
MorCândida Francisca Dornelles[6]
SøskenBenjamim Vargas (familierelasjon: bror)
Spartacus Dornelles Vargas (familierelasjon: bror)
Viriato Dornelles Vargas (familierelasjon: bror)
Protásio Dornelles Vargas (familierelasjon: bror)
Jovita Dornelles Vargas (familierelasjon: søster)
BarnLutero Vargas[6]
Alzira Vargas[6]
Jandira Vargas
Manuel Sarmanho Vargas
Getúlio Vargas Filho
PartiBrazilian Labour Party (19461954)
Partido Republicano Rio-grandense (19091930)
NasjonalitetBrasil
GravlagtSão Borja
Medlem avAcademia Brasileira de Letras
Utmerkelser
9 oppføringer
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1952)[7][8]
Den hvite ørns orden
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1953)
Storkors av Sydkorsordenen
Den sjømilitære fortjenstorden
Storkorset av Tårn- og sverdordenen[9]
Storkors av Avizordenen[9]
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1937)[10]
Signatur
Getúlio Dornelles Vargasʼ signatur
Våpenskjold
Getúlio Dornelles Vargasʼ våpenskjold

Getúlio Dornelles Vargas (født 19. april 1883, død 24. august 1954) var en brasiliansk politiker og dominerte Brasils politikk i 25 år. Som president førte han en populistisk politikk.

Vargas var født i São Borja i delstaten Rio Grande do Sul. Han tok makten i Brasil ved et statskupp i 1930 og innførte et personlig diktatur med seg selv som president. Han var diktator i perioden 1930-34, president valgt av kongressen i perioden 1934-37 og diktator igjen i perioden 1937-45. I 1945 ble han tvunget av de militære til å gå av og Vargas ble da senator i Rio Grande do Sul. Han brukte denne perioden aktivt for å skaffe seg fornyet støtte. I presidentvalget i 1950 vant han også med nesten 50% av stemmene. Oppslutningen om Vargas sank gradvis gjennom hele presidentperioden, med økende krav om at Vargas måtte gå av. Da han skjønte at han ikke hadde støtte hos parlamentet eller hos de militære, begikk han selvmord i presidentpalasset i august 1954.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Getulio Vargas, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Getulio-Vargas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Store norske leksikon, oppført som Getúlio Vargas, Store norske leksikon-ID Getúlio_Vargas[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave, oppført som Getulio Dornelles Vargas, Find a Grave-ID 9311063, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id vargas-getulio-dornelles[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d Geni.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «DECRETO de 27 de junio de 1952 por el que se concede el Collar de la Orden de Isabel la Católica al señor Getulio Vargas, Presidente de los Estados Unidos de Brasil», hefte 182, side(r) 2954, publisert i Boletín Oficial del Estado, utgitt 30. juni 1952[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ BOE ID BOE-A-1952-7331[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 497[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Brasils 17. president
19301945
Etterfølger
Forgjenger  Brasils 20. president
19511954
Etterfølger