Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter

Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter (fransk: Déclaration des Droits de l'Homme et du Citoyen) ble vedtatt av den franske nasjonalforsamlinga 26. august 1789. I korthet slår den fast fire grunnleggende rettigheter: frihet, eiendom, sikkerhet og motstand mot undertrykking.

Forhistorie

Se også: Menneskerettigheter

Erklæringen ble ført i pennen av den unge, radikale og frihetselskende offiseren og aristokraten La Fayette. I hans hus i Paris samla det seg mange radikale mennesker, og blant dem var De forente staters ambassadør i Frankrike, Thomas Jefferson, som i 1776 hadde forfatta den amerikanske uavhengighetserklæringa og dens prinsipper for universelle rettigheter.

Etter de skjellsettende begivenhetene i Versailles natta mellom 4. og 5. august 1789, da adelen og geistligheten hadde frasagt seg privilegiene sine, gjaldt det å få vedtatt en uttalelse i den nye nasjonalforsamlinga som slo fast noen prinsipper for en ny styreform. I samråd med Jefferson skrev så La Fayette en tekst som dels bygde på de franske opplysningsfilosofene, dels på statsakter fra engelsk historie, men mest på prinsippene i den amerikanske uavhengighetserklæringa.^{[trenger referanse]}

Den erklæringa som ble framlagt for nasjonalforsamlinga og vedtatt 26. august besto av 17 artikler. Den er høystemt og idealistisk i tonen, og preges av en bevissthet om at menneskeheten står ved en skillevei i sin historie.^{[trenger referanse]} Det framgår klart av teksten at den ikke bare hadde gyldighet for Frankrike, men «for alle folk, alle land og alle tider».

Utdrag av teksten

Mennesket eier visse naturlige og umistelige rettigheter. Disse er frihet, eiendomsrett, trygghet og rett til å gjøre motstand mot undertrykkelse.
Frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre.
Intet menneske kan anklages, arresteres eller holdes fengslet uten i de tilfelle loven fastsetter.
Samfunnet har rett til å kreve regnskap av enhver offentlig tjenestemann for hvordan han skjøtter sin stilling
Grunnlaget for all statsmakt beror utelukkende hos folket.

Litteratur

Gérard Conac, Marc Debene, Gérard Teboul, eds, La Déclaration des droits de l'homme et du citoyen de 1789; histoire, analyse et commentaires, Economica, Paris, 1993, ISBN 978-2-7178-2483-4.
McLean, Iain. "Thomas Jefferson, John Adams, and the Déclaration des Droits de l’Homme et du Citoyen" in The Future of Liberal Democracy: Thomas Jefferson and the Contemporary World (Palgrave Macmillan, 2004) online