Erik Brofoss

Erik Brofoss
Født	21. juni 1908; Kongsberg
Død	7. mai 1979 (70 år); Oslo
Beskjeftigelse	Samfunnsøkonom, politiker, bankier, jurist, friidrettsutøver
Barn	Knut Brofoss
Parti	Arbeiderpartiet (1938–)
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Vestre gravlund
	Norges sentralbanksjef
	1954–1970
Forgjenger	Gunnar Jahn
Etterfølger	Knut Getz Wold
	Norges handels- og skipsfartsminister
	1947–1954
Regjering	Gerhardsen II, Torp
Etterfølger	Nils Langhelle
	Norges finansminister
	1945–1947
Regjering	Gerhardsen II
Forgjenger	Gunnar Jahn
Etterfølger	Olav Meisdalshagen

Erik Brofoss (1908–1979) var en norsk økonom, jurist, politiker (Ap) og friidrettsutøver.

Han ble tilknyttet London-regjeringen i 1942, og ble finansminister i Einar Gerhardsens første rene Ap-regjering i 1945. Brofoss ble gjerne forbundet med den nye generasjonen samfunnsøkonomer som ønsket økt bruk av planøkonomiske virkemidler og innføring av nasjonalregnskap for å unngå gjentakelse av mellomkrigstidens økonomiske kriser. I 1947 overtok han Handels- og skipsfartsdepartementet, et departement han selv foreslo opprettet.^[3] Dette statsrådsvervet hadde han frem til 1954.

Da Brofoss gikk ut av regjeringen, ble han leder for direksjonen i Norges Bank (tilsvarer posisjonen sentralbanksjef). Som leder av Norges Bank ønsket han at Finansdepartementet, ikke sentralbanken, skulle ha øverste ledelse for makroøkonomisk planlegging, mens Norges Bank til gjengjeld burde få økt innflytelse på kredittpolitikken.^[4] Han gikk av i 1970, da han ble direktør for Det internasjonale pengefondet (IMF). Den jobben hadde han frem til 1973.

Brofoss' tanker ble tillagt avgjørende vekt i den økonomiske politikken som ble ført etter andre verdenskrig, og han var den enkeltpersonen som hadde størst innflytelse på norsk økonomisk politikk i etterkrigstiden.^[5] Han var særlig opptatt av realøkonomi, det vil si at produksjonen skulle være grunnlaget for levestandarden, ikke pengene.^[6]

I sine unge år var Brofoss en meget talentfull friidrettsutøver. I 1928 tok han NM-sølv på 100 meter etter ha løpt på 11,1. I 1930 deltok han i friidrettslandskampen mot Sverige på Bislett stadion. Hans personlige rekord på 100 meter var 10,8, noe som fortsatt er klubbrekord i Kongsberg IF.

Brofoss ble tilbudt begravelse på statens bekostning, men de etterlatte takket nei til dette.

NM-medaljer i friidrett

Plassering	Øvelse	År
Sølv	100 meter	1928

Referanser

^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62v2z46, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Lars Peder Nordbakken, «Erik Brofoss og historien om planøkonomiens retrett», verkets språk bokmål, utgitt 16. mai 2024, besøkt 21. juli 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Erik Brofoss' vei». Kongsberg kommune. Arkivert fra originalen 28. september 2007.
^ Einar Lie (16. september 2010). «Rentesetter søkes». Dagens Næringsliv.
^ «Erik Brofoss». Norsk biografisk leksikon.
^ Einar Gerhardsen (1971). Samarbeid og strid. Erindringer 1945–1955. Oslo: Tiden Norsk Forlag.

Eksterne lenker

(no) Erik Brofoss hos Stortinget
(no) Erik Brofoss hos Virksomme ord
(no) Erik Brofoss i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
Bilder av Erik Brofoss, Oslo Museum

[hash-464ace828055b92499fb1f450512f01648646330-1] Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62v2z46, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4cd6bd8f378083f92f7531cdd049b6d9827d1abf-2] Lars Peder Nordbakken, «Erik Brofoss og historien om planøkonomiens retrett», verkets språk bokmål, utgitt 16. mai 2024, besøkt 21. juli 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[kongsberg-3] «Erik Brofoss' vei». Kongsberg kommune. Arkivert fra originalen 28. september 2007.

[dn-4] Einar Lie (16. september 2010). «Rentesetter søkes». Dagens Næringsliv.

[nbl-5] «Erik Brofoss». Norsk biografisk leksikon.

[gerhardsen-6] Einar Gerhardsen (1971). Samarbeid og strid. Erindringer 1945–1955. Oslo: Tiden Norsk Forlag.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]