Emblem
Emblem (fra gresk emblema, «innlegningsarbeid»)[1] er en symbolsk framstilling som viser at den som bærer det har en tilhørighet til en forening, et firma, idrettslag eller lignende. Det kan være et jakkemerke, en pins eller et påsydd stoffmerke. Et emblem kan være en figur eller sammenstilling av figurer, og kan være ment å avbilde en bestemt idé eller oppfatning. Meningen kan være en guddom, et fellesskap eller en moralsk kvalitet. Emblemer brukes i malerier og annen bildekunst, i bøker, i kirkekunst, som påminnelser, til ettertanke og til dekorasjon.
Ordet emblem brukes ofte med samme betydning som allegori eller symbol.
Emblem brukes også som en generell betegnelse på bildekjennetegn, blant annet motiver i våpenskjold, merker og andre grafiske figurer. Denne betydningen er vanlig for det engelske ordet emblem.[2] I litteraturhistorien er emblem en særskilt sjanger, emblemata, som er bøker med samlinger av emblemer, symboler, merker, deviser, epigrammer og lignende.[3] Et litterært emblem i vid betydning har blitt definert som en moralsk fabel, allegori eller abstrakt kvalitet uttrykt billedmessig, noen ganger med et tilhørende motto eller vers.
Etymologi
[rediger | rediger kilde]Ordet emblem kom til norsk fra fransk emblème, via latin emblemata som igjen kommer fra det greske émblema[1] (ἔμβλημα av embállein, «kaste eller legge inn»)[2] der grunnbetydningen er «innlagt arbeid» og som i antikken betegnet et mosaikkarbeid eller et relieff som ble satt som pryd på drikkekar eller lignende. Betydningen «allegorisk tegning eller bilde» er fra 1730, via fransk emblème, «symbol», fra 1500-tallet.[2]
Symbol, kjennetegn, signal, piktogram
[rediger | rediger kilde]Emblemer er nært beslektet med symboler, kjennetegn, signaler, piktogram og lignende. Grensene mellom disse begrepene kan være flytende i vanlig språk.
Ordet symbol, som er tegn, bilde, ord, gjenstand, person eller handling, brukes ofte synonymt med emblem. Men symboler er vanligvis mer stiliserte og mindre direkte og konkrete, enn det emblemene er.[4]
Emblem av sammensatte figurer forekommer brukt som kjennetegn, men da i en mer forenklet og stilisert form, slik at de kan være lettere å kjenne igjen. Forenklede kjennetegn kan bæres på uniformer, flagg og faner, eller brukes på annen måte som identifiserende merke for medlemmer av foreninger, korporasjoner og lignende.
Et strengt stilisert kjennetegn av heraldisk type, er et rødt kors på hvit bunn som kjennetegner den internasjonale hjelpeorganisasjonen Røde Kors.
En hodeskalle kan være både et kjennetegn og et symbol på menneskelivets forgjengelighet; en hodeskalle over to krysslagte knokler kan være et varselsignal om fare, eller et piktogram som brukes for å identifisere giftige stoff.
Emblembøker
[rediger | rediger kilde]
Tidligere kunne emblem også betegne en lignelse eller fortelling med billedlig betydning, og et emblem er en særskilt sjanger i litteraturhistorien. Slike emblemer består av en overskrift av abstrakt karakter, en illustrasjon og en forklarende tekst som knytter overskrift og bilde sammen. Emblemlitteraturen bunner således i en idé om at verden inneholder skjulte sammenhenger og betydninger som kan avdekkes, og bøkene skulle formidle livsvisdom og leveregler gjennom å avdekke det skjulte.[3] Emblembøker hadde sin storhetsperiode i Europa på 1500- og 1600-tallet. De inneholdt normalt et hundretalls emblemer. Illustrasjonene var gjerne tresnitt eller graveringer. Emblemene var ment å få leseren til å reflektere over et moralsk spørsmål. Overskrift og bilde kunne åpne for flere tolkninger, slik at leseren måtte lese teksten for å forstå meningen.[3]
Emblembøkene var særlig populære i Nederland, Belgia, Tyskland og Frankrike. Den første og mest kjente av dem - Emblemata - ble utgitt av Heinrich Steyner i Augsburg i 1531, og tekstene var skrevet av Andrea Alciato. Denne boken satte igang en fascinasjon med emblemer som varte i to århundrer og berørte de fleste landene i Vest-Europa.[5] Formen ble gjenopplivet av den engelske poeten William Blake i Gates of Paradise (1793).[6] Emblembøker studeres som kulturelle gjenstander som gir informasjon om populærkultur, bruken av allegorier, forholdet mellom ord og bilde, lesepraksis og utskriftshistorie.[7]
«Emblem» i denne forstand refererer til en didaktisk eller moraliserende kombinasjon av bilde og tekst med hensikt å trekke leseren inn i en selv-reflekterende undersøkelse av ens eget liv. Kompliserte tilknytninger mellom emblemer kunne overføre informasjon til den kulturelt informerte seeren, noe som var et typisk kjennetegn på den kunstneriske bevegelsen fra 1500-tallet, kalt manierismen.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «emblem», NAOB
- ^ a b c «emblem (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ a b c Ridderstrøm, Helge (sist oppdatert 2024): «Emblembok» (PDF), Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier
- ^ «symbol», NAOB
- ^ Henkel, Arthur; Schöne, Albrecht (2013): Emblemata. Handbuch zur Sinnbildkunst des XVI. und XVII. Jahrhunderts, Springer
- ^ «For Children: The Gates of Paradise (Composed 1793)», The William Blake Archive
- ^ Reitz, Joan M.: «emblem book», Online Dictionary for Library and Information Science (ODLIS)
