Elektrisk lastebil

Kinesiskbygd BYD 8TT trekkvogn for semitrailerfrakt med rekkevidde på 200 km med full last.

Elektrisk lastebil, som kan forkortes til el-lastebil, er en elektrisk drevet lastebil ment for transport av gods uansett bruksområde, fra lokale distribusjonskjøretøyer til tungtransport for gruvedrift. Lastebilen har en viktig samfunnsnyttig rolle som et allsidig transportmiddel som kan frakte nærmest alt som kan fraktes, men har som regel vært begrenset til forbrenningsdrift av praktiske hensyn.

En elektrisk lastebil må ha intern eller ekstern strømforsyning, enten fra et oppladet batteri som leverer strøm til elmotoren eller med strømavtaker eller pantograf som henter strøm fra kontaktledninger i luftspenn. De sistnevnte som omtales som trolleydrevne lastebiler ettersom de bruker samme drivmetode som trolleybussen. Batteridrevne lastebiler utgjør majoriteten og har ubegrenset mobilitet, men også praktiske begrensninger som begrenset rekkevidde og økt vekt. Det er et voksende marked for el-lastekjøretøyer som ikke trenger lang rekkevidde, men det pågår også prosjekter om hvordan man kan elektrifisere tungtransport på motorveiene over lange avstander. Begge konsepter har sine ulemper i så måte; et batterielektrisk kjøretøy begrenses av batterivekten og ytelsesevne i møte med topografiske forhold, mens et trolleydrevet lastekjøretøy må bruke stasjonære anlegg for å motta strøm, selv som hybridkjøretøy med forbrenningsmotor og elmotor.

Historie

Mot slutten av 1800-tallet oppsto et kappløp mellom ulike fremdriftssystemer, etter at kommersielle selskaper innenfor passasjerfrakt og godsfrakt hadde begynt å eksperimentere med mekanisk drift. Forbrenningsmotoren, som muliggjorde sterk fleksibilitet, overtok og tilsidesatte de andre, som dampkraft og strømkraft, til nisjeroller. Elektriske lastebiler oppsto samtidig som forbrenningsmotordrevne lastebiler, men ettersom de hadde begrensninger i form av enten energisvake batterier eller permanent strømforsyning som strømførende kabler ble de henvist til spesialtransport som melkefrakt og som hjelpemiddel i industrianlegg. Det var først med litium-ionbatteriene at det kom et gjennombrudd som gjenåpnet lastebilmarkedet for el-lastebilene, og utover det tjueførste århundret vant de terreng etter hvert som etterspørselen etter forurensningsfri transport vokste.

Men etterspørselen har styrket seg (sept. 2020), etter hvert som det finnes et generelt ønske om elektrifisering av lastebilrollen med en stadig fornying av teknologien bak elektriskdrift.

Norge

Tre Walker Electric Truck lastebiler i tjeneste for NSB i Oslo.

Norge var ikke ukjent med elektriske lastebiler som hadde sin storhetstid fram til 1920, ettersom disse kom med lasset da elektriske biler ble importert til landet på begynnelsen av det tjuende århundret. Den første registrerte elektriske lastebilen som kom til Norge, var kjøpt av elektroingeniør Arthur Bjerke i Oslo som leverte den til Christiania Seildugsfabrik i september 1915. Den var av engelsk opprinnelse. Bjelke var initiativtageren for firmaet A/S Elektromobil i 1916, som er dårlig dokumentert for ettertiden. Et uspesifisert antall elektriske kjøretøyer ble importert til Norge blant annet fra USA etter den første verdenskrigens slutt, hvor disse la grunnlaget for erfaring om driftssystemets fordeler og ulemper; blant annet at batteriene krevde stor plass og at de med sin vekt reduserte nyttelasteevnen for kjøretøyet. Men hensikten bak importen skyldes dårlig tilgang på bensin etter krigsutbruddet i 1914, og så snart tilgjengeligheten var gjenreist, hadde bensindrift overtatt.

Noen av de importerte kjøretøyene som er dokumentert for ettertiden var elektriske lastebiler av type Walker Electric Truck ^(en). Det var Bjerke som var importør for dette lastebilmerket, og minst 100 lastebiler ble innført fram til hans firma gikk konkurs i 1921. De første Walker-bilene ble solgt til meierieier Helmer Husebye i Oslo, som overtok fem stykker. Så sent som i 1927 var 84 Walker-lastebiler på skilt i Norge, og flere har overlevd fram til nyere tid. Teknisk Museum og kjøretøysmuseet i Norsk vegmuseum har hver deres Walker lastebil.

Den norske lastebilproduksjonen i Stavern startet av bedriften Staværn Elektromobilfabrikk A/S (grunnlagt i 6. november 1917) begynte de første leveransene av 2-tonns lastebiler i mai-juni 1919 under det norske merket Staværn Bilfabrik A/S (STABIL). I de første årene var lastebiler utstyrt med amerikanske akkumulatorbatterier og norskutviklede elmotorer fra Sola-fabrikken (Sola Elektriske Maskinfabrik) ved Hølen, Larvik. I 1920 valgte STABIL å gå over til lastebiler med bensinmotor. En serie på ti elektriske STABIL-lastebiler var planlagt, men i ettertiden kom det fram at tekniske problemer hadde forvansket produksjonen, så det endelige tallet på elektriske lastebiler er usikkert. Rekkevidden på 60 til 70 km mellom oppladning var i minste laget for de som viste interesse for STABIL lastebilene. Batteriene var plassert under førersetet og lasteplanet. Inspirasjonen kan ha kommet fra det amerikanske merket Ward i Pennsylvania, som leverte en 2-tonns bil gjennom importørfirmaet Bertel O. Steen til Staværn Bilfabrik i 1918.

Ifølge registreringsdokumentene nedfestet i Bilboken for Norge i 1922 hadde Norge en elbilflåte på 266 kjøretøyer, av dette 102 lastebiler og 28 varebiler. Fra mellomkrigstiden kunne man skille ut elektriskdrevne kjøretøyer ved at disse vil ha bokstaven «E» foran P for personbil, L for lastebil, V for varebil og B for buss som D for drosje. General Electric lastebiler var den bestselgende elektriske lastebilen i året 1922, 64 lastebiler var av dette merket, med Walker på andreplass med 57. De elektriske lastebilene hadde ikke stor utbredelse ettersom elektrisitetsnettet ennå ikke var utbygd utover storbyene, hvor de kom til nytte spesielt innenfor mattransport som forurensningsfrie distribusjonskjøretøyer. De var også svært slitesterke og kunne bli holdt gående i mye lengre tid enn bensindrevne lastebiler, oftest degradert til intern transport hos større bedrifter i tiden mot 1940.

I tiden fram til 1940 var de amerikanske merkene for de elektriske lastebilene Atlantic, Commercial, General Vehicle (G.V), Lansden, Walker Electric og Ward. G.V. i New York eksporterte 120 lastebiler gjennom importørfirmaet Kolberg, Caspary & Co, blant annet store 5-tonnere, og var basert på General Electric elmotorer og batterier. Walker Electric var mest populært som frambygd lastebil med elmotor integrert i bakakselen, så det finnes ikke sikre opplysninger om hvor mange hadde blitt importert, 100-tallet er et estimat over alle Walker lastebiler på 1-, 2- og 3,5-tonnere.

Se også

• Elbuss
• Elbil
• Elfly
• Elbåt

Litteratur

• Arne Asphjell, Øystein Asphjell og Hans Håvard Kvisle; Elbil på norsk 2013 Transnova, ISBN 978-82-7704-142-1
• Øistein Berthau, Christian Stokke; Made in Norway - Historien om forsøk på bilproduksjon i Norge 2005 Norsk Teknisk Museum ISBN 82-90115-24-5
• Kevin Desmond; Electric Trucks, McFarland & Company Inc. 2020 ISBN 9781476676159
• Asbjørn Rolseth; Norsk lastebilleksikon; Lastebiler i Norge 1900-1940 Bilforlaget 2007 ISBN 9788291062105

Eksterne lenker

• Teknisk Ukeblad samlingsside om elektrisk lastebil

Autoritetsdata