E.H. Carr
| E.H. Carr | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. juni 1892[1][2][3][4] London | ||
| Død | 3. nov. 1982[1][2][4][5] (90 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, journalist, diplomat, skribent, statsviter, professor, politiker | ||
| Utdannet ved | Trinity College | ||
| Ektefelle | Betty Behrens | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Order of the British Empire Fellow of the British Academy Porson Prize | ||
Edward Hallett «Ted» Carr (født 28. juni 1892, død 3. november 1982) var en britisk historiker, journalist og teoretiker i internasjonal politikk, og motstander av empirisme innenfor historiografien. Carr utviklet seg fra å være liberal og til å bli marxist.[6] Han er mest kjent for sitt store verk om Sovjetunionens historie fra 1917 til 1929, for sine skrifter om internasjonale forhold og for den kortere boka What Is History?, hvor han forklarte sitt historiesyn og avviste de tradisjonelle metodene i historieforskningen som var fremherskende i hans samtid.
Carr var utdannet ved Trinity College ved Universitetet i Cambridge og begynte sin karriere som diplomat i 1916. Da han i økende grad ble opptatt av studiet av internasjonale forhold og av Sovjetunionen, gikk han av fra utenriksdepartementet i 1936 for å begynne på en akademisk karriere. Fra 1941 til 1946 arbeidet han som assisterende redaktør ved The Times hvor han ble kjent for sine redaksjonelle ledere hvor han fremmet et sosialistisk system og en allianse mellom Sovjetunionen og Storbritannia som et systemgrunnlag for etterkrigstiden. Senere arbeidet Carr på et massivt verk på 14 bind om sovjetisk historie kalt A History of Soviet Russia, et prosjekt som han fortsatt var opptatt av da han døde i 1982. I 1961 holdt han en forelesningsserie ved Universitetet i Cambridge som ble grunnlaget for boken What Is History? Ved politisk å bevege seg i økende grad mot venstre gjennom hele sin karriere, anså Carr sin egen rolle som teoretiker at hans verker kunne være grunnlaget for en ny internasjonal systemorden.[trenger referanse]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Dostoevsky (1821-1881): a New Biography, New York: Houghton Mifflin, 1931.
- The Romantic Exiles: a Nineteenth Century Portrait Gallery, London: Victor Gollancz, 1933.
- Karl Marx: a Study in Fanaticism, London: Dent, 1934.
- Michael Bakunin, London: Macmillan, 1937.
- The Twenty Years' Crisis, 1919-1939: an Introduction to the Study of International Relations, London: Macmillan, 1939, revidert utgave, 1946.
- Conditions of Peace, London: Macmillan, 1942.
- Nationalism and After, London: Macmillan, 1945.
- A History of Soviet Russia, 14 bind, London: Macmillan, 1950-1978.
- What is History?, 1961, revidert utgave redigert av R.W. Davies, Harmondsworth: Penguin, 1986.
- The Russian Revolution: From Lenin to Stalin (1917-1929), London: Macmillan, 1979.
- From Napoleon to Stalin and Other Essays, New York: St. Martin's Press, 1980.
- The Twilight of the Comintern, 1930-1935, London: Macmillan, 1982.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som E.H. Carr, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/E-H-Carr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118668528, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 10868, oppført som Edward Hallett Carr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, oppført som Edward Hallett Carr, Store norske leksikon-ID Edward_Hallett_Carr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ticktin, Hillel: «Carr, the Cold War, and the Soviet Union», s. 145–161 fra E.H. Carr A Critical Appraisal, red. Michael Cox, London: Palgrave, 2000, s. 155–157
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Collini, Stefan: E. H. Carr: historian of the future Arkivert 16. mai 2008 hos Wayback Machine. i: The Times Literary Supplement, 5. mars 2008 (engelsk)
- (no) Publikasjoner av E.H. Carr i BIBSYS