Darmstadtium

Darmstadtium
	Basisdata
Navn	Darmstadtium
Symbol	Ds
Atomnummer	110
Utseende	ukjent
	Plass i periodesystemet
Gruppe	10
Periode	7
Blokk	d
Kjemisk serie	transisjonsmetall
	Atomegenskaper
Atomvekt	282 u
Elektronkonfigurasjon	[Rn] 5f14 6d9 7s1 (antagelse basert på platina)
Elektroner per energinivå	2, 8, 18, 32, 32, 17, 1
	Fysiske egenskaper
Stofftilstand	fast stoff (antatt)
	Diverse
	SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Darmstadtium er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med atomnummer 110 og kjemisk symbol Ds som først ble fremstilt i 1994. Den lengstlevende kjente isotopen er ²⁸¹Ds med en halveringstid på 9.6 sekunder.

Historie

Darmstadtium ble oppdaget i 1994 av Peter Armbruster og Gottfried Münzenberg, under ledelse av professor Sigurd Hofmann ved Gesellschaft für Schwerionenforschung (GSI) i Darmstadt, Hessen (Tyskland). Forskerne skjøt ⁶²Ni-ioner mot en ²⁰⁸Pb-prøve, og registrerte fire resulterende 269
110Ds-atomer fra den postulerte kjernereaksjonen^[1]

208
82Pb + 62
28Ni → 269
110Ds + 1
0n.

I de samme eksperimentene, forsøkte forskerne å bruke den tyngre isotopen ⁶⁴Ni, og registrerte da 9 atomer av ²⁷¹Ds, som de antok kom fra reaksjonen

208
82Pb + 64
28Ni → 271
110Ds + 1
0n.

Darmstadtium fikk først det midlertidige navnet ununnilium (Uun), som betyr «110». I 2001 anerkjente IUPAC/IUPAP GSI-gruppen som grunnstoffets oppdagere, og de fikk oppgaven med å gi stoffet et fast navn. Gruppen vurderte navnene Darmstadtium (Ds) og Wixhausium (Wi) etter henholdsvis byen Darmstadt og stadtteilen Wixhausen, der GSI har sine forskningslaboratorier, og endte opp med det første navnet. Det nye navnet ble offisielt anbefalt av IUPAC den 16. august 2003, og vedtatt 4. november 2011.^[2]

Egenskaper

Darmstadtium er et radioaktivt transisjonsmetall. Bare noen få atomer av stoffet er fremstilt, og kombinert med den korte halveringstiden gjør dette at lite er kjent om stoffets kjemiske og fysiske egenskaper. Det antas å være et sølvfarget fast stoff ved romtemperatur.

Isotoper

hittil er 14 isotoper beregnet eller kjent, og alle er svært ustabile (og dermed radioaktive). De mest stabile er ²⁷⁸Ds med halveringstid 10 sekunder (beregnet), ^281mDs med halveringstid 9,6 sekunder, ²⁷⁷Ds og ²⁷⁶Ds med halveringstid 5 sekunder (beregnet), og ²⁷⁴Ds med halveringstid 2 sekunder (beregnet). De resterende isotopene har halveringstider 1 sekund eller kortere. Flere av isotopene kan nedbrytes ved spontan kjernespalting (fisjon).^[3]

CAS-nummer: 54083-77-1

Forekomst

Darmstadtium forekommer ikke naturlig, men fremstilles kunstig i laboratorier.

Anvendelse

Darmstadtium har ingen anvendelse, bortsett fra i forskningssammenheng.

Referanser

^ Hofmann, S.; Ninov, V.; Heßberger, F. P.; Armbruster, P.; Folger, H.; Münzenberg, G.; Schött, H. J.; Popeko, A. G.; Yeremin, A. V. (1995). «Production and decay of ²⁶⁹110». Zeitschrift für Physik A. 350 (4): 277. Bibcode:1995ZPhyA.350..277H. doi:10.1007/BF01291181.
^ "Three new elements approved", Institute of Physics, besøkt 4. november 2011.
^ «Brookhaven National Laboratory - National Nuclear Data Center: Isotoptabell for darmstadtium». Arkivert fra originalen 24. september 2008. Besøkt 26. mai 2008.

Eksterne lenker

WebElements.com – darmstadtium

[95Ho01-1] Hofmann, S.; Ninov, V.; Heßberger, F. P.; Armbruster, P.; Folger, H.; Münzenberg, G.; Schött, H. J.; Popeko, A. G.; Yeremin, A. V. (1995). «Production and decay of ²⁶⁹110». Zeitschrift für Physik A. 350 (4): 277. Bibcode:1995ZPhyA.350..277H. doi:10.1007/BF01291181.

[2] "Three new elements approved", Institute of Physics, besøkt 4. november 2011.

[3] «Brookhaven National Laboratory - National Nuclear Data Center: Isotoptabell for darmstadtium». Arkivert fra originalen 24. september 2008. Besøkt 26. mai 2008.

[1]

[2]

[3]