Dalane Tidende
| Dalane Tidende | |||
|---|---|---|---|
 Dalane Tidende sitt bygg i Egersund. | |||
| Land | Norge | ||
| Type | Avis | ||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 911821834 | ||
| Grunnlagt | 1885; 138 år siden | ||
| Eier(e) | Amedia[1] | ||
| Språk | Norsk | ||
| Hovedkontor | Eigersund | ||
| Nettsted | dalane-tidende.no (nb) | ||
| Nasjonalbiblioteket | Dalane Tidende på Nasjonalbiblioteket | ||
Dalane Tidende er en lokalavis for Dalane-regionen som utgis i Egersund. Avisen kommer ut hver dag som nettavis, og som papiravis på tirsdager, onsdager og fredager. I 2011 ble den kåret til Årets lokalavis.
Historie
[rediger | rediger kilde]Avisen ble grunnlagt 1885 av typograf Johan A. Bergh fra Stavanger som var den første redaktøren. Det begynte som et organ for Venstre-politiske tanker, fordi Egersundsposten på den tiden nektet å trykke artikler Egersund Venstreparti hadde sendt inn. Dette hadde bakgrunn i at Egersund Venstreparti hadde vært særdeles pågående i debatter, og redaktøren ble til slutt lei av Venstres mas den 24. november 1883. Egersund Venstreparti måtte etter dette gå om aviser i Stavanger for å nå sine meningsfeller i Egersundsdistriktet. Egersund Venstreparti ville nå ha sitt eget Venstre-blad i Egersund. Etter noen få prøvenummer i desember 1884 kom endelig det første nummer av Dalernes Tidende ut den 3. januar 1885. Dalernes Tidende kom ut to ganger i uka, på onsdag og lørdag, og årsabonnementet kostet det samme som Egersundsposten, 4 kroner. Avisen ble straks populær, allerede i januar 1885 hadde den til sammen 301 abonnenter.
Johan A. Bergh ble syk og døde våren 1886. Det ble startet et aksjeselskap for å få nok kapital til å overta Berghs trykkeri, og avisen fikk Anton Lorentzen fra Bergen til redaktør. Lorentzen overtok 31. mars 1887 hele aksjeselskapet, og stod som ansvarlig redaktør i 47 år før han døde 30. november 1933. Sønnen Olaf Lorentzen tok over som redaktør, og avisen endret i 1934 navn til Dalane Tidende.[2]
Under krigen ble det store vanskeligheter for Dalane Tidende, det siste nummer kom ut 9. april 1941 på grunn av dårlig økonomi som følge av krigen, ett år etter at tyskerne hadde inntatt Norge. Etter krigen kom det første nummer ut 15. mai 1945. Avisen fikk også et redaktørskifte, og den nye redaktøren Halvdan Slettebøe, som tidligere var redaktør i Egersundsposten før den ble nedlagt, gjorde i sitt første nummer (64-1945) oppmerksom på at avisen ikke lenger representerte noe politisk parti.
Den 14. april 1955 bestemte Dalane Tidende seg for at de hadde behov for noen større lokaler, og sa opp leieavtalen de hadde hatt hos Lorentzen i Årstadgaten siden 2. verdenskrig. De flyttet nå opp til Eie, hvor de stadig forsøkte å forbedre avisens tekniske avdeling. De byttet ut den gamle trykkpressen med en ny som gjorde det mulig å ha opptil 8 sider i avisen.
Halvdan Slettebøe fortsatte i sin jobb som redaktør fram til sin død i november 1972. Da overtok Alf L. Barstad som ny redaktør. Barstad var innehaver av stillingen fram til årsskiftet 1984/1985. På den tiden han var redaktør, skiftet trykketeknikken drastisk. De gikk over fra bly til fotosats. I 1979 fikk de tre nye trykkverk, i 1980 ytterligere ett.
I 1982 utvidet man avisbygget på Eie, slik at man skulle få nok plass til alle ansatte og trykkeri. Den tekniske fremgangen har fulgt avisen fremover i tiden, slik at den i dag har et moderne databasert samarbeid internt. I 1986 ble Gunnar Kvassheim redaktør. Da han i 1997 ble valgt inn på Stortinget, måtte man få seg en ny fungerende redaktør. Det ble Geir Jan Johansen. Også avisens trykkeri har blitt forbedret. Alt foregår på data, og på trykkeriet trykker man ikke bare sin egen, men også mange andre aviser. Ernst A. Eik satt som redaktør fra 2006 til 2009, Kjetil Stormark fra 2009 til 2010, Gunnar Kvassheim kom tilbake som redaktør i 2010 og gikk av med pensjon i 2020. Alise Lea Tiller var redaktør for avisen i en kortere periode før hun sa opp stillingen i 2022.
Nåværende redaktør er Erik Thime, som gikk over til å bli fast redaktør etter å ha fungert som vikar i stillingen i en periode fram til 2022.
Opplag
[rediger | rediger kilde]Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:[3]
- 2006: 8 335
- 2007: 8 418
- 2008: 8 418
- 2009: 8 240
- 2010: 8 223
- 2011: 8 160
- 2012: 8 084
- 2013: 7 901
- 2014: 7 928
- 2015: 7 611
- 2016: 7 432
- 2017: 7 297
- 2018: 7 220
- 2019: 7 385
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.proff.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Nettbiblioteket». Nasjonalbiblioteket. Besøkt 10. mai 2023.
- ^ Aviskatalogen, tall fra nettsidene til Mediebedriftenes Landsforening Arkivert 25. februar 2012 hos Wayback Machine.
