Hopp til innhold

DS «Eira» (1896)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen omhandler dampskipet fra 1896. For andre fartøy med samme navn, se Eira (skip).
DS «Eira»
Generell info
SkipstypeLokalruteskip
Bygget1896
FlaggstatNorges flagg Molde
Rederi1896–1920: Romsdals Dampskibsselskab
1920–1947: MFR
1947–1954: MRF
StatusOpphugget i 1954.
Jomfruturjuli 1896
Forlist15. april 1940; 24. oktober 1944
KallesignalJRPB / LDPB
SkrogVedderbaug
Tekniske data[a]
SkrogVedderbaug
Lengde111,6 fot
Bredde16,4 fot
Dypgående7,2 fot
Toppfart11,5 knop
HovedmaskinTrippel ekspansjon dampmaskin (Akers MV)
Ytelse260 ihk
Tonnasje132 brt
Passasjerer222 (1907)
Mannskap11 (1907)
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Eira» var et dampskip bygd for Romsdals Dampskibsselskab i Molde som erstatning for DS «Eira» fra 1891. Skipet ble bygd ved Akers mekaniske verksted i Oslo, og overlevert i 1896. DS «Eira» ble overtatt av det nyopprettede fylkesrederiet Møre Fylkes Ruteselskap (MFR) i 1920. I 1947 skiftet rederiet navn til Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF). Under andre verdenskrig ble skipet senket to ganger, men ble hevet og reparert begge gangene. I den andre senkingen omkom 13 personer. I 1954 ble DS «Eira» solgt for opphugging. I hele sin karriere gikk skipet i lokalruter i Møre og Romsdal.

I 1888 ble Romsdals Dampskibsselskab stiftet for å drive lokalruter. I 1891 ble lokalruteskipet DS «Eira» innkjøpt. Dette skipet viste seg imidlertid utilstrekkelig, og et nytt og større skip ble kontrahert ved Akers mekaniske verksted i Oslo. I juli 1896 ble det nye skipet overtatt og døpt «Eira».

Etter overtakelsen ble skipet satt inn i lokalruter i Møre og Romsdal. I 1920 ble fylkesrederiet Møre Fylkes Ruteselskap opprettet, og Romsdals Dampskibsselskabs tre skip ble overtatt. Skipet fortsatte i lokalruter, men ble sommeren 1936 benyttet i turistruten GeirangerSjøholt – Geiranger.

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Under det tyske angrepet på Norge i april 1940 kom Storkaia i Molde under angrep fra tyske bombefly 15. april. DS «Eira» var i ferd med å legge til, og sprang lekk da en bombe traff kaia like ved. Det lyktes å forhale skipet til en kai med grunnere vann, slik at hun ikke sank helt under vann. Ingen ble skadet i angrepet, og DS «Eira» ble i løpet av noen dager hevet og reparert. Skipet fortsatte i lokalruter, men 24. oktober 1944 ble hun igjen utsatt for flyangrep – denne gangen fra allierte fly. Hun var ved Lepsøyrevet underveis fra Kjerstad via Skjelten til Roald på Sunnmøre, da fem fly gjennomførte et angrep som varte i 20 minutter.

Skipet ble satt på grunn mens flyene beskjøt henne med mitraljøser. Av de 40 ombord ble 13 drept. Etter angrepet kom mange båter fra Lepsøya ut for å hjelpe. De fikk slått inn trepropper i hullene i skroget for å holde skipet flytende. Etter at de døde og sårede var bragt i land, gikk DS «Eira» for egen maskin til Kjerstad. SIS-agenten Erling Rønneberg som rapporterte tyskkontrollert skipstrafikk i området, sendte en kraftig protest mot det som hadde hendt, og truet med å slutte å rapportere til London dersom noe lignende skulle skje igjen.

Etterkrigstiden

[rediger | rediger kilde]

Etter krigen fortsatte DS «Eira» i lokalruter i Møre og Romsdal. I 1947 skiftet rederiet navn til Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF). Skipet var nå blant de eldste i flåten, og var uøkonomisk i drift. I 1954 ble hun solgt til Andreas Aarsæther i Ålesund for å hugges opp.

Tidslinje

[rediger | rediger kilde]
  • 1896: Overlevert Romsdals Dampskibsselskab.
  • 1920: Overtatt av Møre Fylkes Ruteselskap (MFR).
  • 1937: Ombygd.
  • 1940: 15. april – Skadet i tysk flyangrep i Molde, men ble hevet og reparert.
  • 1944: 24. oktober – Skadet i alliert flyangrep på Sunnmøre, men ble reparert. 13 mennesker omkom.
  • 1947: Eierselskapet skiftet navn til Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF).
  • 1954: Solgt til Andreas Aarsæther i Ålesund for opphugging.

DS «Eira»s tonnasje var ved levering 132,29 bruttoregistertonn og 61,70 nettoregistertonn. Fremdriften ble besørget av en trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 170 psi som drev en propell. Kjelen hadde to fyrganger og hadde et forbruk på omtrent to hektoliter kull i timen. Oppgitt ytelse var 260 ihk (indikerte hestekrefter, og 39 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 11,5 knop. Skipet var i 1907 sertifisert for 222 passasjerer i innenskjærs fart. Mannskapet besto samme år av to offiserer, en maskinist, tre dekksfolk, to maskinfolk, og tre i forpleining.

  • Ragnar Ulstein: Om samferdsel i Møre og Romsdal – Del I: Som skyttel i vev. Utgitt av Møre og Romsdal Fylkesbåtar 1995. ISBN 82-90393-76-8
  • Arne Inge Torvik: Om samferdsel i Møre og Romsdal – Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av Møre og Romsdal Fylkesbåtar 2000. ISBN 82-7955-020-8

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]