Dødsdans

Dødsdansen er en middelaldersk allegori, det vil si symbolsk forestilling eller bildeframstilling, over dødens allmenngyldighet og livets skjørhet. Tresnittet av Michael Wolgemut (1434-1519) er hentet fra Hartmann Schedels Liber Chronicarum («Verdenshistorien», Nürnberg, 1493).

Dødsdans, på fransk danse macabre, tysk Totentanz og spansk danza de la muerte, er en allegori fra senmiddelalderen om dødens allmenngyldighet. Den viser en prosesjon eller dans av levende og døde, de siste gjerne i form av skjeletter. Dødsdansen tolkes vanligvis som uttrykk for livets forgjengelighet, dødens nærvær i tilværelsen og dens makt over menneskelivet. Den blir en påminnelse om at døden innhenter alle uansett posisjon i samfunnet.

Historikk

Side med «Døden og paven» fra ei blokkbok fra 1455–1458. Boka (Oberdeutscher vierzeiliger Totentanz), som består av 25 håndkolorerte ettbladstrykk av dødsdansen, skal være den eldste kjente utgaven med dette motivet. Den er for øvrig bundet inn sammen med en annen blokkbok og et håndskrift.

«Abbeden», tresnitt av Hans Holbein den yngre i hans serie Imagines Mortis («Dødsbilder»), utgitt første gang i 1538.

Opphavet til dødsdansen som symbolsk og billedlig framstilling er noe usikkert. Forestillingene har trolig utspring i middelalderens mysteriespill og folketro om dansende døde ved midnatt. Bildene kan også ha blitt til under påvirkning av svartedauden som et memento mori, altså for å minne folk om døden, hvor skjørt livet er og hvor flyktig og nytteløs all jordisk ære er.

Utsnitt av «Dødsdansen» av den tyske maleren Bernt Notke (1435-1509) fra Niguliste kirik, Nikolaikirken i Tallinn i Estland.

Dødsdansen som motiv i kunsten

Maleriet Totentanz («Dødsdans») av Max Slevogt 1896.

Åpningslinjene i Totentanz av Franz Liszt 1849–1859.

Billedkunst

Det er en mengde billedframstillinger av dødsdans i europeisk kunsthistorie, blant annet i kirker og bøker. Framstillingene varierer fra mennesker som ledes av en personifiserert dødsfigur, dansende levende og døde, eller bare døde, enten i en rekke eller parvis. Menneskeskikkelsene representerer alle samfunnslag og aldersgrupper: keiser, konge, pave, munker, bønder, tiggere, barn, ungdommer, jomfruer, oldinger og så videre.

En serie tresnitt utført av Hans Holbein den yngre på 1520-tallet, men utgitt første gang i 1538, er et kjent eksempel.

Skuespill og filmer (utvalg)

• Dødsdansen, skuespill av August Strindberg fra 1900
• Dødsdansen, NRKs filmatisering av Strindbergs skuespill 1991, som vant tre priser under Amandaprisen 1991; beste dramatiske fjernsynsproduksjon og skuespillerpriser til både Lise Fjeldstad og Per Sunderland
• Dødsdansen (La dans de mort), fransk film fra 1948 med Erich von Stroheim i hovedrollen

Musikk (utvalg)

• Totentanz, musikkstykke av Franz Liszt 1849–1859
• Dans macabre, musikkstykke av Camille Saint-Saëns 1874

Se også

• Døden
• Dødskyss
• Ars moriendi, «kunsten å dø»
• Memento mori, «husk at du skal dø»
• Contemptus mundi, «forakt for den jordiske verden»
• Tarantella, gammel italiensk dans oppkalt etter edderkoppen tarantell, også kalt dødsdansen

Eksterne lenker

• (en) Danse Macabre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Per-Erik Skramstad om dødsdansen i europeisk kulturhistorie