Convair CV-300-ulykken i 1977
| Convair CV-300-ulykken i 1977 | |||
|---|---|---|---|
| Luftfartsulykke | |||
| Årsak | Gikk tom for drivstoff, krasjet under nødlanding | ||
| Dato | 20. oktober 1977 | ||
| Land | USA | ||
| Passasjerer | 24 | ||
| Mannskap | 2 | ||
| Omkomne | 6 | ||
| Overlevende | 20 | ||
| Luftfartøy | |||
| Operatør | L&J Company | ||
| Tok av fra | Greenville | ||
| Bestemmelses- sted | Baton Rouge | ||
| Omkomne | 6 | ||
| Skadde | 20 | ||
| Overlevende | 20 | ||
 Convair CV-300-ulykken i 1977 31°04′19″N 90°35′57″V | |||
Den 20. oktober 1977, krasjlandet et fly av typen Convair CV-300 (et konvertert CV-240) leid av rockebandet Lynyrd Skynyrd fra selskapet L&J Company i Gillsburg i Mississippi etter å ha gått tomt for drivstoff nær slutten av turen fra Greenville i Sør-Carolina til Baton Rouge i Louisiana.
Vokalist Ronnie Van Zant, gitarist/vokalist Steve Gaines, korist Cassie Gaines (Steve sin eldre søster), assisterende road manager Dean Kilpatrick, piloten Walter McCreary og co-piloten William Gray ble drept i krasjet. Tyve andre passasjerer overlevde.
Ulykken
[rediger | rediger kilde]20. oktober 1977, bare tre dager etter utgivelsen av Street Survivors og etter kun fem konserter, gikk den innleide Convair CV-300 tom for drivstoff nær slutten av den planlagte turen fra Greenville, South Carolina til Baton Rouge, Louisiana.
Selv om pilotene forsøkte en nødlanding på en liten flystripe, krasjet flyet i en skog nær Gillsburg, Mississippi. Medisinsk personell kom raskt til ulykkesstedet og begynte å frakte ut skadede og døde. Ofrene ble fraktet til sykehuset i nabobyen McComb og Jackson med ambulanser og andre kjøretøy. Gitarist Allen Collins knakk to virvler i nakken, og både Collins og bassist Leon Wilkeson måtte nesten amputere armene som følge av skader. Wilkeson fikk også alvorlige indre skader, blant annet en punktert lunge, samt at de fleste av tennene hans ble slått ut. Gitarist Gary Rossington brakk begge armene, høyre ben og bekkenet i ulykken, samt at han fikk indre skader i mage og lever. Korist Leslie Hawkins fikk hjernerystelse (som førte til nevrologiske problemer), brakk nakken på tre steder og hadde alvorlige sår i ansiktet.
Besetningsmedlem Steve Lawler hadde alvorlige hematomer og ansiktsskader. Sikkerhetssjef Gene Odom ble alvorlig forbrent på armen ogi ansiktet, og mistet synet på ett øye som følge av et nødbluss om bord i flyet som ble aktivert under ulykken. Keyboardisten Billy Powell sin nese ble nesten revet av da han fikk alvorlige ansiktsflenger (samt dype flenger på sitt høyre kne). Han skapte senere kontrovers ved å gi en uhyggelig beretning om Cassie Gaines sine siste øyeblikk. På programmet VH1 Behind The Music hevdet han at koristen sin strupe ble kuttet fra øre til øre, og at hun blødde i hjel i armene hans. Powell hevdet også at Ronnie Van Zant sitt hode hadde blitt knust. Powell sin versjon av hendelsene har blitt avvist av både Artimus Pyle og Judy Van Zant Jenness, som la ut obduksjonsrapporter på bandets nettside tidlig i 1998 for å få fram sannheten.[2] Powell ble refset i mediene av Pyle og Van Zant Jenness for skape unødvendig vanskeligheter for Gaines-familien. Likevel forble Powell på god fot med de øvrige bandmedlemmene.
Trommeslager Artimus Pyle, det eneste bandmedlemmet som var i stand til å gå, krøp ut av flyvraket med flere brukne ribben, og gikk ett stykke fra krasjstedet gjennom myrlendte skoger med turnémannskapet Kenneth Peden Jr og Marc Frank. De tre skadde mennene ble oppdaget av bonden Johnny Mote, som hadde kommet for å undersøke etter han hadde observert flyet. To versjoner av historien om hva som skjedde eksisterer. Enten skulle Mote ha skutt et varselskudd i luften (da han trodde de pjuskete mennene hadde rømt fra et nærliggende fengsel) eller så skal han faktisk ha skutt Pyle i skulderen - ingen rapporter er helt pålitelige. Pyle hevdet i et intervju i februar 2007 på Howard Sterns radioprogram Sirius at Mote hadde skutt ham. Mote selv har alltid nektet for å ha skutt trommeslageren. I 1996 ringte Pyle Mote for å takke ham for hjelpen etter flystyrten.[3]
Convair CV-300-maskinen som styrtet hadde blitt vurdert av Aerosmith for mulig bruk på forsommeren 1977, men ble avvist fordi man mente at verken flyet eller mannskapet var gode nok. Aerosmiths assisterende sjef for flygeoperasjoner Zunk Büker forteller at han så pilotene McCreary og Gray drikke fra en flaske Jack Daniel's, mens han og faren inspisere flyet. Aerosmiths mannskaper ble også lettet fordi bandet, spesielt Steven Tyler og Joe Perry, hadde forsøkt å presse sin ledelse til leie dette spesifikke flyet.[4]
Årsak
[rediger | rediger kilde]
The National Transportation Safety Board har fastslått at den sannsynlige årsaken til denne ulykken var at drivstoffet tok slutt og totalt tap av kraft på begge motorene på grunn av mannskapets uoppmerksomhet på drivstofftilførselen. Utilstrekkelig flygeplanlegging og en funksjonsfeil av ubestemt art i høyre motor som resulterte i "torching" og høyere enn normalt drivstofforbruk bidro også til ulykken.
NTSB ulykkes rapport[5]
Det er kjent at motorens magnet - en tenningsenhet som gir gnist til motoren - hadde feilet (Powell, blant annet fortalte at han hadde sett flammene skyte ut av høyre motor på en tur like før ulykken), og at pilotene McCreary og Gray hadde tenkt å reparere den skadde delen da reisefølge ankom Baton Rouge. Cassie Gaines var angivelig så engstelig for å fly i Convairen at hun tilbød seg å kjøre i bandets lastebil i stedet; Ronnie Van Zant hadde overtalt henne til å ta flyet 20. oktober.[6]
Det er mulig at den skadde magneten lurte pilotene til å fly med en rik drivstoffblanding, som forårsaket at Convairen gikk tom for drivstoff. Det ble foreslått på VH-1 Behind The Music at pilotene, i panikk da motoren sviktet, ved et uhell dumpet det gjenværende drivstoffet, i stedet for å overføre det til venstre motor. Pyle opprettholder i sitt intervju med Howard Stern at bensinmåleren i det eldre flyet sviktet og at flygerne ikke hadde klart å sjekke tankene manuelt før de tok av. I sin bok Lynyrd Skynyrd: Remembering Free Birds of Southern Rock, gjentar Gene Odom en ubekreftet beskyldning om at co-pilot William Gray var svekket fordi han hadde tilbrakt en del av forrige natt med å sniffe kokain, toksikologirapportene fra begge pilotenes obduksjoner viste at ingen av dem hadde verken alkohol eller narkotika i blodet.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ ASN Aircraft accident Convair CV-300 N55VM Gillsburg, MS; Retrieved 9/3/11
- ^ Marley Brant (2002). Freebirds: The Lynyrd Skynyrd Story. USA. s. 155. ISBN 0823083217.
- ^ Marley Brant (2002). Freebirds: The Lynyrd Skynyrd Story. USA. ISBN 0823083217.
- ^ Stephen Davis (2004). Freebirds: The Lynyrd Skynyrd Story. USA. ISBN 0823083217.
- ^ U.S. National Transportation Safety Board 1978, Sec 3.2 Probable Cause, s. 16.
- ^ Marley Brant (1997). Walk This Way: The Autobiography of Aerosmith. USA. s. 304. ISBN 0380975947.
- ^ U.S. National Transportation Safety Board 1978 Arkivert 1. desember 2010 hos Wayback Machine., p. 6.