Hopp til innhold

Chrysler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Chrysler Corporation
Org.formAksjeselskap (llc)
BransjeKjøretøyindustri
Etablert6. juni 1925 (Auburn Hills)
Forgjenger(e)Maxwell Motor Company, National Motor Vehicle Company, Dodge
Eier(e)Stellantis (2021–)[1][2]
MorselskapStellantis (2021–)
DatterselskapSRT
Chrysler Fevre Argentina S.A. (1959–1979)
Askam (1962–1978)
Eierandel i
10 oppføringer
Desoto (bil)
Chrysler
American Center
Imperial
Chrysler Europe
Plymouth
Eagle
Chrysler Headquarters and Technology Center
Pillette Road Truck Assembly
Dodge
HovedkontorAuburn Hills (USA, Michigan)
Lake Angelus[3]
LandUSA
Produkt(er)lastebil
bil
Grunnlegger(e)Walter Chrysler
Adm.dir.Michael Manley (21. juli 2018), Sergio Marchionne (2009)
Daglig lederJohn Elkann
Antall ansatte 90 000 (2019)
Resultat2 000 000 000 USD
Nettsted Offisielt nettsted (en)
En Chrysler PT Cruiser.

Chrysler er et amerikansk bilmerke og bilprodusent som har produsert biler siden 1925, og helt fra 1914 under Dodge-navnet. Fra 1998 til 2007 var selskapet en del av DaimlerChrysler-konsernet, da Daimler Benz og Chrysler fusjonerte, men den 14. mai 2007 annonserte DaimlerChrysler AG salget av 80,1% av aksjene i Chrysler-gruppen til det amerikanske selskapet Cerberus Capital Management. Selskapets nye navn er Chrysler LLC, og avtalen ble sluttført den 3. august 2007.

I likhet med de andre, store bilprodusentene ble Chrysler hard rammet av krisen i bilindustrien i årene 2008-2010. Etter forhandlinger med kreditorer og bidrag fra regjeringens T.A.R.P.-program, klarte Chrysler å overleve. Sammen med Fiat ble den amerikanske og canadiske regjeringen de største eierne i selskapet. Fiat kjøpte gjennom de neste årene de andre interessentenes aksjer gradvis og fra mai 2014 ble Chryslergruppen et datterselskap av Fiat og fikk navnet Fiat Chrysler Automobiles, NV. I desember 2014 fikk selskapet navnet FCA US LLC (Fiat Chrysler Automobiles).

Etter fusjonen mellom Groupe PSA og Fiat Chrysler Automobiles i 2021 er Chrysler en del av konsernet Stellantis.[4]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Selskapet ble stiftet av Walter Percy Chrysler den 6. juni 1925, med midlene som var igjen etter Maxwell Motor Company.

I 1928 startet Chrysler Plymouth-merket for rimelige biler, DeSoto-merket for mellomklassen, og kjøpte i tillegg selskapet til Dodge-brødrene – alt dette for å ha et utvalg merker liknende det General Motors allerede hadde. Denne prosessen fikk sin logiske slutt i 1955, da Imperial ble et eget merke, og Chrysler hadde da en portefølje på fem, like mange som GM. Mot slutten av 1930-tallet byttet DeSoto og Dodge-divisjonene plass i hierarkiet, slik at rekkefølgen (fra billigst til dyrest) ble Plymouth, Dodge, DeSoto, Chrysler og Imperial.

I 1934 lanserte selskapet Chrysler Airflow, med et avansert, strømlinjeformet karosseri blant de aller første som var designet etter aerodynamiske prinsipper. Chrysler bygget også bransjens første vindtunnel for å utvikle dem. Dessverre ble ikke modellen godt mottatt av publikum, og det var de beskjedne avdelingene Dodge og Plymouth som holdt selskapet i live gjennom depresjonen på 1930-tallet, med sine tradisjonelle, men populære bilmodeller. Plymouth var et av svært få bilmerker som faktisk økte salget gjennom 1930-tallet. Det var i dette tiåret selskapet stiftet en deleavdeling under navnet Mopar (Motor Parts), med det resultat at modeller fra Chrysler-gruppen fortsatt kalles Mopar.

Den mislykkede Airflow hadde en synlig effekt på Chryslers utviklings- og markedsavdelinger, som holdt seg bemerkelsesverdig tradisjonelle gjennom 1940-tallet og et godt stykke inn på 1950-tallet, med ett eneste unntak: introduksjonen av skjulte lykter på DeSoto-modellene i 1942. Ingeniørfremskritt fortsatte dog, og i 1951 introduserte selskapet den første av en lang og svært vellykket serie Hemi V8-motorer. I 1955 så fremtiden lys ut, med introduksjonen av Virgil Exners vellykkede stil Forward Look. Med disse bilmodellene tok Chrysler ledelsen når det gjaldt design, og produserte flere modeller som i dag anses som klassikere. Kanskje viktigst blant disse er Plymouth Fury fra 1956 og Chrysler 300C fra 1957. Da andre generasjon Forward Look-biler ble lansert i 1957 ble Torsion-Aire introdusert. Dette var ikke luftunderstell, men et torsjonsbasert system som reduserte den uavfjærede vekten dramatisk, og flyttet bilenes tyngdepunkt nedover og bakover, noe som resulterte i mer behagelig fjæring og økte kjøreegenskaper. Dessverre hadde Chrysler hatt det travelt med å sette systemet i produksjon, noe som førte til kvalitetsproblemer. Dette, kombinert med en nedgang i økonomien, førte til at selskapet igjen var i trøbbel.

Da 1960-tallet begynte tok selskapet både gode og dårlige avgjørelser. I 1960 introduserte Chrysler selvbærende karosserier, og ble dermed den første blant de tre største amerikanerne (Chrysler, Ford og GM). Selvbærende karosserier var standard for alle Chrysler-produkter, med unntak av Imperial. Dette sørget for et stivere karosseri med færre ulyder, og ble snart den mest vanlige konstruksjonsmetoden for biler. Selskapets nye kompaktmodell, Valiant, tok allerede fra begynnelsen store markedsandeler, og fortsatte å selge godt i over ti år. Valiant ble introdusert som et eget merke under Chrysler-gruppen, men ble tatt over av Plymouth i 1961. DeSoto ble lagt ned etter introduksjonen av 1961-modellene, delvis på grunn av at Dodge hadde et bredt modellprogram, noe som gikk ut over DeSoto-salget. Plymouth led av det samme, fordi noen Dodge-modeller hadde krøpet ned i Plymouths prisnivå. (Dette førte til at Plymouth ble nedlagt flere tiår senere.) En nedgradering av alle de største modellene fra Dodge og Plymouth ble en stor fiasko, og gikk ut over salg og fortjeneste flere år fremover.

I april 1964 ble Plymouth Barracuda introdusert, nesten to uker før Ford Mustang, noe som gjorde den til markedets første pony car. Til tross for at Barracuda holdt høyere kvalitet enn Mustang ble den ingen stor suksess, og Mustang solgte ti ganger så mange eksemplarer mellom april 1964 og august 1965.

I 1966 introduserte Chrysler bilene sine i Europa, ved å ta over den engelske Rootes-gruppen, samt franske Simca, og stiftet Chrysler Europe. Oppkjøpet av Rootes-gruppen viste seg senere å være et stort feilgrep på grunn av problemer i britisk bilindustri på 1960-tallet, og Chrysler la ned alle Rootes-merkene til fordel for sine egne. Simca-divisjonen hadde noe mer suksess, men også her var det problemer, og alt i alt tjente Chrysler lite på noen av merkene. Chrysler solgte sine europeiske forretninger til PSA Peugeot Citroën] i 1978.

Samtidig utviklet selskapet muskelbilene i USA, først ved å produsere en gateversjon av sin racingmotor Hemi, og deretter ved å introdusere et legendarisk utvalg biler som var relativt billige, men svært kraftige. Eksempler på disse modellene er Plymouth GTX, Plymouth Road Runner og Dodge Charger. Flere av disse modellene gjorde det godt i NASCAR-løp, og dette bidro til selskapets rykte for kvalitet.

1970-tallet brakte med seg både suksesser og nedturer. Selskapets eldre kompaktmodeller solgte godt igjen, på grunn av etterspørsel etter mindre biler da den første oljekrisen meldte seg i 1973. Selskapet investerte i utviklingen av et helt nytt program for store sedan-modeller, som dessverre ble lansert nesten samtidig som bensinprisene nådde toppen og salget av store biler kollapset. Samme år markerte slutten på Barracuda-produksjonen, etter ti år. Midt i tiåret gjorde selskapet stor suksess med sin første modell i lusksmarkedet, Chrysler Cordoba. Introduksjonen av tvillingmodellene Dodge Aspen/Plymouth Volare i 1976 ble dessverre ikke den suksessen Chrysler hadde håpet på, og selskapet hadde utsatt en modell i det nå viktige kompaktmarkedet i det lengste. Problemene vokste samtidig i Europa, og i 1977 kollapset Chrysler Europe. Året etter ble det solgt til Peugeot, som også hjalp Chrysler med utviklingen av modellene Plymouth Horizon og Dodge Omni, som det nå stadig mer desperate selskapet satset alt på. Kort tid etter ble Chrysler Australia, som til nå hadde produsert Mitsubishi Galant med Chrysler-logo på lisens fra Mitsubishi, solgt til Mitsubishi Motors. Kompaktbilen Horizon hadde ikke kommet til USA idet den andre bensinkrisen slo til og knuste salget av selskapets større bilmodeller, mens selskapet ikke lenger hadde noen kompaktmodeller å falle tilbake på.

I ren desperasjon henvendte Chrysler Corporation den 7. september 1979 seg til amerikanske myndigheter og ba om en lånegaranti på én milliard amerikanske dollar for å unngå konkurs. Samtidig ble Lee Iacocca, en tidligere Ford-sjef, hentet inn for å fylle stillingen som administrerende direktør. Den 20. desember 1979 godkjente den amerikanske kongressen en lånegaranti for Chrysler Corporation (signert av president Jimmy Carter den 7. januar 1980), og takket være dette, samt noen nye og innovative modeller, unngikk Chrysler konkurs og kunne sakte, men sikkert kjempe seg vei tilbake til markedsandelene. Tidlig på 1980-tallet ble lånene tilbakebetalt, og Chrysler kjøpte AMC-merket, mest for å få Jeep[trenger referanse]. Dette gjorde selskapet enda sterkere, men Chrysler var fortsatt den svakeste av de tre store (General Motors, Ford og Chrysler).

Tidlig på 1990-tallet forsøkte Chrysler seg igjen i Europa, og satt igang bilproduksjon i Østerrike, samtidig som de startet produksjon av høyrestyrte versjoner av enkelte Jeep-modeller i 1993, for introduksjon i Storbritannia. Jeeps stadig økende popularitet sørget for nye modeller for hjemmemarkedet, som Dodge Ram, sportsbilen Dodge Viper og hot-roden Plymouth Prowler, noe som satt selskapet i en sterk posisjon da 1990-tallet gikk over i 2000.

Fusjon med Daimler-Benz

[rediger | rediger kilde]

Chrysler fusjonerte med Daimler-Benz i 1998, og ble til DaimlerChrysler AG. Dette ble innledningsvis presentert som en sammenslåing av to jevnstore selskaper, men innen få år kom sannheten frem: Det var et oppkjøp av Chrysler fra Daimler-Benz, hvor Daimler-Benz var den dominerende part. Kort tid etter sammenslåingen kom Chrysler igjen i økonomiske problemer, noe som senket aksjekursen på det nye selskapet og fikk alarmen til å gå i hovedkvarteret i Tyskland. Dermed fikk Jürgen Shrempp jobben som administrerende direktør. Plymouth-merket ble nedlagt i 2001, og en plan for å kutte kostnader ved deling av plattformer og komponenter ble lagt. Modellen Chrysler Crossfire, som hovedsakelig var bygget med Mercedes-komponenter, var det første resultatet av denne planen. Chrysler gikk tilbake til bakhjulstrekk, og i 2004 ble Chrysler 300 lansert, med bakhjulstrekk og en ny Hemi V8-motor. Modellen ble straks en suksess, og Chryslers økonomi var igjen på bedringens vei. Det langvarige partnerskapet med Mitsubishi ble avviklet da DaimlerChrysler solgte sine aksjer i selskapet på grunn av synkende profitt og salg for Mitsubishi over hele verden.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.wsj.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.media.stellantis.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Global LEI index, besøkt 17. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ manager magazin. «Die 14 Automarken des neuen Autoriesen Stellantis» (på tysk). Besøkt 25. mars 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Chrysler&oldid=24495743»