Christian VI av Danmark og Norge

Christian VI Konge av Danmark-Norge
Født	10. desember 1699; Københavns slott
Død	6. august 1746 (46 år); Hirschholm slott
Beskjeftigelse	Monark
Embete	Danmarks monark (1730–1746); Norges konge (1730–1746) ;
Ektefelle	Sophie Magdalene
Far	Frederik IV av Danmark og Norge
Mor	Louise av Mecklenburg-Güstrow
Søsken	Prinsesse Charlotte Amalie
Barn	Frederik (1723); Louise (1724); Louise (1726)
Nasjonalitet	Danmark-Norge
Gravlagt	Roskilde domkirke
Utmerkelser	Elefantordenen; Dannebrogordenen
Regjeringstid	1730–1746
Valgspråk	For Gud og folket.
	Våpenskjold
	Christian VI av Danmark og Norge på Commons

Christian VI (født 30. november^jul./ 10. desember 1699^greg., død 6. august 1746) var konge av Danmark-Norge 1730–1746. Han var sønn av Frederik IV og Louise av Mecklenburg-Güstrow, og tilhørte huset Oldenburg.

Christians forargelse over farens kvinneglade og bigamistiske liv førte til at han, som en av sine første regjeringshandlinger, omgjorde farens testamente og fratok enkedronning Anna Sophie, Frederik IVs andre hustru, en stor del av den formuen hun hadde arvet. Deretter ble hun forvist til Clausholm, hvorfra Frederik IV i sin tid hadde latt henne bortføre.

I 1721 giftet Christian seg med Sophie Magdalene.

Hans regjeringstid var preget av økonomisk tilbakegang, som medvirket til landmilitsens opphevelse i 1730. Mange bønder benyttet den nye friheten til å flykte til byene og slippe fra det umenneskelige hoveriarbeidet under tyranniske herrer. Etter hardt press fra godseierne, som manglet arbeidskraft, ble stavnsbåndet innført i 1733. Stavnsbåndet forbød bønder mellom 14 og 36 år å forlate det godset de var født på. Bøndene ble først kvitt det forhatte stavnsbåndet 55 år senere. For å sikre høye priser på dansk korn ble det i 1735 innført et forbud mot kornimport. Dette gikk spesielt hardt ut over nordmennene, som var avhengige av importert korn.

Norgesreisen i 1733

I motsetning til sin reiselystne far holdt den tungsindige og religiøse Christian VI seg stort sett hjemme, bortsett fra et enkelt besøk i Norge og hertugdømmene.

Reisen til Norge var imidlertid en stor begivenhet som ble grundig dokumentert gjennom historieskrivere og tegnere som fulgte med hoffet på reisen. Den foregikk fra juni til september 1733 og reisefølget talte 192 personer, herunder en rekke ministre, embetsmenn, hoffolk og tjenere. Etter å ha seilt fra Skagen i Danmark ankom det celebre reisefølget Norge 2. juni med Moss som første landstigning og fortsatte videre til Christiania 4. juni. Provinshovedstaden fungerte i resten av måneden som base for en rekke besøk på sentrale Østlandet, herunder Sande, Moss, Fredrikstad, Fredrikshald, Drammen, Kongsberg, Horten og Tønsberg.

Fra den 6. juli begav kongefølget seg landverts nordover gjennom Romerike, Hedmarken, Gudbrandsdalen, over Dovrefjell og til Trondhjem, hvor de ankom reisens nordligste destinasjon 19. juli. Her ble det holdt en såkalt «publique taffel», hvilket vil si at byens borgere kunne defilere forbi den bespisende kongefamilie og deres gjester. Andre utflukter var det også: "...samtlig herskaberne hen og besaae Dom-Kirken, og de Rudera [rønner] og Levninger, der var at see fra dens gamle Velstand" - Ut fra denne omtalen forstår man at Nidarosdomen ikke var noe praktbygg på denne tiden.

Den 28. juli seilte det kongelige følget ut Trondheimsfjorden og sydover kysten, først til ladestedet Lille-Fosen på Nordmøre, deretter til Bud, Ålesund, Smørhamn og ankom så til Bergen den 12. august. Her var det også «publique taffel», og kongen paraderte over Bryggen og dens "saa kaldede Tydske Contoirer". Den 17. august var det oppbrudd for kongens følge fra Bergen. Denne dagen fikk de fin bør på sin videre seilas sydover langs kysten, først til Bømlo, Kopervik og med ankomst til Stavanger om ettermiddagen den 18. august.

Neste dag gikk ferden landverts til Gand og Sirevåg på Jæren, derfra seilte de til Egersund, Flechefiord, passerte Listersteen, Mandal og Ny-Hellesund. Kongens ankomst til Christiansand var om aftenen den 21. august. To dager senere satte kongens følge atter seil, og ankom Arendal samme kveld. Den 25. august gikk ferden forbi Langesund og over fjorden til Helgeroen. Derfra besøkte kongen Langesund, Brevik, Porsgrunn og Scheen. Om kvelden dro kongen over til Laurvig og spiste atter «publique». Et par dager senere besøkte kongen Fritzøe Jernverk og det tilhørende sagbruket - viktige bidrag til den dansk-norske økonomien.

Etter å ha vært værfast på Vestfold-kysten en tid, satte kongens flåte seil mot syd og returnerte til København den 10. sept 1733. Bildene fra reisen ble stukket med en rekke kobberstikk, men praktverket ble ikke utgitt slik som planlagt. Norgesreisen ble i første omgang beskrevet i «Jonas Kierulfs Journal» (1745) og det påtenkte verk kom først som bibliofil utgave i 1990.

Christian VIs Norgesreise festet seg i folkeminnet, og i sær fra Sunnmøre finnes tallrike sagn fra kongebesøket. Folk ble bedt om å male sorte kors på dørene og stå langs ruten og sukke høylytt for å vise at de led under hardt arbeid og kristelig tungsinn. Kongens pietistiske tilbøyeligheter resulterte blant annet i at han forbød enhver forlystelse på søndagen. I 1735 utstedte Christian VI den beryktede helligdagsforordningen om tvungen kirkegang, hvor pliktforsømmelser medførte bøter eller opphold i gapestokken.

Personlighet

Kongen var sky og innesluttet av vesen, og holdt seg unna offentligheten. Med tiden stivnet livet ved hoffet til i kjedsommelig ensformighet. Musikken ved hoffet var religiøs og det ble aldri danset. Videre var kongen, både av helsemessige og religiøse grunner, sjelden arrangør eller deltaker i jakt ved hoffet.

Bygging

I 1734–1736 lot kongen den unge hoffbyggmesteren Laurids de Thurah bygge det vakre barokkslottet Eremitageslottet i Jægersborg dyrehave som jaktslott. For å understreke eneveldets verdighet sørget Christian VI også for oppføring av flere prestisjebygninger, blant annet det første Christiansborg. Disse bygningene ble finansiert av Øresundstollen, men var med på å underminere statsfinansene. I 1736 ble forløperen for Nationalbanken, den seddelutstedende Kurantbanken, opprettet for å fremme vareomsetningen.

Christian VI døde 6. august 1746, bare 46 år gammel. Han ble gravlagt i Roskilde domkirke og etterfulgt av sin sønn, Frederik V.

Litteratur

Tyge Krogh: Rationalismens syndebuk – Christian 6. og pietismen i dansk historieskrivning, i: Historiens kultur : fortælling, kritik, metode : tilegnet Niels Finn Christiansen, Museum Tusculanum, 1997. ISBN 87-7289-451-2.
L. Koch: Kong Christian den Siettes Historie, Gad, 1886.
Edvard Holm: Danmark-Norges Historie fra den store nordiske Krigs Slutning til Rigernes Adskillelse, bind 2, G.E.C. Gad, 1894.
Jonas Kierulf: Journal og Beskrivelse over Hans Kongl. Høyest. Kong Christian den VI og Dronning Sophia Magdalena med Frue Moder Margrevinde Sophia Christianiana. Deres foretagende Reise til Kongeriget Norge Aar 1733, København, 1745
Odd W. Thorson: Drammen : en norsk østlandsbys utviklingshistorie. 2

Eksterne lenker

Biografi hos Danske konger.dk

Forgjenger Frederik IV	Konge av Danmark-Norge 1730–1746	Etterfølger Frederik V

Stamtavle

Christian VI av Danmark og Norge – stamtavle i tre generasjoner
Christian VI av Danmark og Norge	Far: Fredrik IV	Farfar: Christian V	Farfars far: Frederik III
		Farfar: Christian V	Farfars mor: Sophie Amalie
		Farmor: Charlotte Amalie	Farmors far: Vilhelm VI av Hessen-Kassel
		Farmor: Charlotte Amalie	Farmors mor: Hedvig Sophie av Brandenburg
	Mor: Louise av Mecklenburg-Güstrow	Morfar: Gustav Adolf av Mecklenburg-Güstrow	Morfars far: Johann Albrecht II, hertug av Mecklenburg-Gustrow
		Morfar: Gustav Adolf av Mecklenburg-Güstrow	Morfars mor: Eleonore Maria av Anhalt-Bernburg
		Mormor: Magdalena Sibylla av Slesvig-Holsten-Gottorp	Mormors far: Frederik III, hertug av Slesvig-Holsten-Gottorp
		Mormor: Magdalena Sibylla av Slesvig-Holsten-Gottorp	Mormors mor: Marie Elisabeth av Sachsen