Hopp til innhold

Christen Munk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Christen Munk
Christen Munk og hustruene Else Ulfstand og Dorothea Gyldenstiernes liksten i Roskilde domkirke. Bilde fra Norsk portrettarkiv, Riksantikvaren
Født1520Rediger på Wikidata
Død5. juli 1579[1]Rediger på Wikidata
Aakær
Embete
NasjonalitetKongeriket Danmark
GravlagtAarhus domkirke

Christen Munk (født 1520, død 5. juli 1579 i Aakjær i Jylland) var en dansk lensherre og stattholder som tjenestegjorde i Norge.

I 1548 var han fortsatt ved hoffet i København, og deltok i prinsesse Annas reisefølge da hun skulle gifte seg i Sachsen samme år.

Det tidligere vanntårnet på Akershus festning som Munk lot ombygge til kanon- og porttårn i 1559

I 1549 ble han lensherre på Hamar og overtok etterhvert eiendommene til en rekke klostre som hadde blitt kongelig eiendom etter reformasjonen. I 1556 ble han ifølge kildene stattholder og lensherre på Akershus, en stilling han innehadde helt fram til 1572. Denne stattholderstillingen mås sees på som en forløper til den stattholderstillingen som da ble opprettet og som eksisterte med enkelte avbrudd helt fram til 1814.

Utover på 1560-tallet regjerte han over Hamar len og Akershus len mens han residerte på Akershus festning. I tillegg hadde han en rekke andre mindre len i en kortere eller lengre periode, blant dem Bratsberg og Gimsøy kloster, Tønsberg len og Sunnmøre len.

I 1567 rykket svenske tropper under nordiske syvårskrigen mot Akershus festning, og som et svar på denne trusselen lot Munk Oslo brenne for å unngå at svenskene fikk anledning til å befeste seg i byen. Mangel på skyts og forsyninger gjorde at svenskene trakk seg tilbake etter åtte dager. Noen år senere gikk Munk til gjengjeldelsesaksjon ved å sende tropper inn i Värmland og Dalsland i Sverige på herjings- og plyndringstokt.

I 1572 flyttet Christen Munk til Jylland.

På Akershus festning er både Munkedammen og Munketårnet oppkalt etter ham. Munketårnet var middelalderfestningens vanntårn, som han i 1559 lot ombygge til kanon- og porttårn.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ runeberg.org, besøkt 4. april 2019[Hentet fra Wikidata]