Hopp til innhold

Charles Hermite

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Charles Hermite
Født24. des. 1822[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dieuze[3][5]
Død14. jan. 1901[1][2][4][6]Rediger på Wikidata (78 år)
Paris (Frankrike)[3][5]
BeskjeftigelseMatematiker, universitetslærer (1869–), senior lecturer (1862–1869), professeur des universités, universitetslærer (1870–1897) Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk gradBaccalauréat (1847)[7]
Bachelor of Science (1848)
Utdannet vedLycée Henri IV
Lycée Louis-le-Grand (18401841)[7]
École polytechnique (18411842)[7]
NasjonalitetFrankrike[8]
GravlagtCimetière du Montparnasse
Medlem av
16 oppføringer
Royal Society (1873–)[7]
Société philomathique de Paris
Det franske vitenskapsakademiet (1856–)[7]
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Kungliga Vetenskapsakademien
Ligue de la patrie française
Det ungarske vitenskapsakademiet
Académie de Stanislas[9]
American Academy of Arts and Sciences
Accademia Nazionale dei Lincei
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Royal Society of Edinburgh (1884–)[7]
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Accademia delle Scienze di Torino (1877–)[3]
UtmerkelserStoroffiser av Æreslegionen
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Utenlandsk medlem av Royal Society (1873)[10]
ArbeidsstedÉcole normale supérieure (18621869)[11]
Universitetet i Paris, Sorbonne (18761897)[7]
École polytechnique[11]
FagfeltAlgebra, tallteori, matematikk,[12] matematisk analyse, kvadratisk form,[13] ortogonale polynom,[13] elliptisk funksjon[13]
Doktorgrads-
studenter
11 oppføringer
Henri Poincaré (1879)[14]
Thomas Joannes Stieltjes (1886)[15]
Georges Humbert (1885)[16]
Jules Tannery (1874)[17]
Désiré André (1877)[18]
Léon Charve (1880)[19]
Mihailo Petrović (1894)[20]
Émile Picard
Léon Charve[21]
Louis Bourguet[21]
Désiré André[21]
Kjent forTallteori

Charles Hermite (født 24. desember 1822 i Dieuze i Lorraine, død 14. januar 1901 i Paris) var en fransk matematiker.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Hermites familie stammet fra Marseille og Santo Domingo. Slik tilfellet ofte har vært med store matematikere, viste det seg tidlig at Hermite hadde en uvanlig matematisk begavelse. Allerede mens han gikk på skolen i Paris syslet han med studier av de klassiske mesternes arbeider på fritiden. Han har selv fortalt at Niels Henrik Abels skrifter gjorde et så dypt inntrykk på ham at han allerede i tidlig skolealder besluttet seg for å vie livet sitt til matematiske studier. Han begynte å studere ved École polytechnique, men allerede etter et år avbrøt han studiene for å bruke all sin tid på matematikken.

Allerede da han var 19 år fikk han hele den matematiske verdens oppmerksomhet rettet mot seg gjennom en løsning av divisjonsproblemet for de ultra-elliptiske funksjonene. På den tiden hørte dette området til et av de minst tilgjengelige emnene innenfor den høyere matematikken.

Arbeidene om de ultra-elliptiske funksjonene ble snart etterfulgt av oppdagelsen av en rekke nye og enkle egenskaper hos de elliptiske funksjonene, og dette var oppdagelser som Abel og Carl Jacob Jacobi helt hadde oversett.

Etter disse arbeidene innenfor matematisk analyse, konsentrerte Hermite seg hovedsakelig om aritmetikk og algebra. Særlig sentralt er arbeidet hans om femtegradsligninger. Abels første banebrytende arbeide var et bevis for at allmenne algebraiske ligninger av høyere enn fjerde grad ikke kunne løses gjennom rotutdragning. Dermed var det vist at den allmenne femtegradsligningen ikke kunne løses på samme måte som vanlige ligninger av lavere grad.

I 1858 gjorde de tre matematikerne Hermite, Francesco Brioschi og Leopold Kronecker nesten samtidig oppdagelser som førte til en fullstendig løsning av dette vanskelige problemet. Hermite var den første som publiserte sitt arbeide, og han viste at de elliptiske funksjonene ga de nødvendige opplysningene som måtte til for å løse femtegradsligninger, og dermed kunne disse behandles omtrent på samme måte som en tidligere hadde gjort med tredjegradsligninger gjennom såkalt casus irreductibilis.

Hermite stod i nær kontakt med Joseph Liouville, Charles-François Sturm og Augustin Louis Cauchy; blant hans studenter var Gösta Mittag-Leffler, Jacques Hadamard og Henri Poincaré. Han var velieder for sistnevntes doktorarbeid.

Han giftet seg med søstreren til Joseph Bertrand og ble svigerfar til Émile Picard.

Publikasjoner

[rediger | rediger kilde]

The following is a list of his works.:[22]

  • "Sur quelques applications des fonctions elliptiques", Paris, 1855; Page images from Cornell.
  • "Cours d'Analyse de l'École Polytechnique. Première Partie", Paris: Gauthier–Villars, 1873.
  • "Cours professé à la Faculté des Sciences", edited by Andoyer, 4th ed., Paris, 1891; Page images from Cornell.
  • "Correspondance", edited by Baillaud and Bourget, Paris, 1905, 2 vols.; PDF copy from UMDL.
  • "Œuvres de Charles Hermite", edited by Picard for the Academy of Sciences, 4 vols., Paris: Gauthier–Villars, 1905,[23] 1908,[24] 1912[25] and 1917; PDF copy from UMDL.
  • "Œuvres de Charles Hermite", reissued by Cambridge University Press, 2009; ISBN 978-1-108-00328-5.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 100246, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 126060, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID Charles-Hermite, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 25167[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Эрмит Шарль, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 26150[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g MacTutor History of Mathematics archive, www-history.mcs.st-andrews.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Q87326977[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.academie-stanislas.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 167[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 100246[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Эрмит, Шарль». Малая советская энциклопедия, 1936—1947. 1936. Wikidata Q87326977. 
  13. ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0055731, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  14. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 3. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 125366, besøkt 13. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 129883, besøkt 13. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 34260, besøkt 13. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 199599, besøkt 13. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Dictionnaire des professeurs de mathématiques spéciales[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 53473, besøkt 13. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ a b c Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ Linehan 1910.
  23. ^ Pierpont, James (1907). «Review: Oeuvres de Charles Hermite, publiées sous les auspices del'Académie des Sciences par EMILE PICARD. Vol. I» (PDF). Bull. Amer. Math. Soc. 13 (4): 182–190. 
  24. ^ Pierpont, James (1910). «Review: Oeuvres de Charles Hermite. Vol II» (PDF). Bull. Amer. Math. Soc. 16 (7): 370–377. 
  25. ^ Pierpont, James (1912). «Review: Oeuvres de Charles Hermite. Vol III» (PDF). Bull. Amer. Math. Soc. 19 (2): 83–84. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]