Burgund
Burgund er en historisk region, først et kongedømme og senere hertugdømme, i dagens Frankrike og Sveits. Den omfatter delvis dagens Bourgogne, bestående av departementene Côte-d'Or, Nièvre, Saône-et-Loire og Yonne. Som hertugdømme ble Burgund i senmiddelalderen en mektig aktør på den europeiske scene i direkte konkurranse med den franske konge i Paris.
I regionen produseres burgundervin, sennep, korn og kjøtt.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Burgund ble først bosatt av gallere, deretter av romere (gallo-romere), og da den germanske stammen burgunderne befant seg på 200-tallet ved elven Main og i det maktvakuumet som oppsto etter at Romerriket kollapset krysset de Rhinen i år 411 og slo seg ned i området mellom Genfersjøen og Middelhavet. Her dannet de et kongedomme i Worms. Til tross for gjentatt strider med romerne og hunere dannet kongedømmet til slutt det området som i dag er grenselandet mellom Sveits, Frankrike og Italia, og området fikk etterhvert navn etter dem. I år 534 ble Godmar, den siste burgundiske kongen, beseiret av frankerne og Burgund ble absorbert i frankernes voksende rike.
Burgunds moderne eksistens har røtter i oppløsningen av frankernes rike. Da den dynastiske etterfølgen ble avgjort på 880-tallet var det fire burgundiske områder:
- Det øvre kongedømmet, Transjuranske Burgund rundt Genfersjøen
- Det nedre kongedømmet, Nedre Burgund i Provence
- Hertugdømmet Burgund vest for Saône
- Grevskapet Burgund øst for Saône
De to kongedømmene Burgund, øvre og nedre, ble forent i 937 og ble deretter opptatt i tysk-romerske riket under Konrad II av det tysk-romerske rike i 1032 som kongedømmet Arles. Hertugdømmet Burgund ble annektert av den franske tronen i 1477. Grevskapet Burgund forble løslig tilknyttet det tysk-romerske riket (periodisk uavhengig, derav navnet «Franche-Comté»), og endelig opptatt i Frankrike i 1678 med traktatene i Nijmegen.
I løpet av middelalderen var Burgund sete for flere av de viktigste kirker og klostre i Vest-Europa, blant annet Cluny, Cîteaux, og Vézelay.
På 1300- og 1400-tallet ble Burgund igjen samlet til ett stort rike som i tillegg til hertugdømmet Burgund blant annet omfattet Lorraine, Luxembourg, Brabant og Holland. Dette skjedde ved at hertug Filip II av Burgund, kalt for «den dristige» (fransk Philippe Le Hardi) i 1369 giftet seg med grevinnen av den mektige franske lenet Flandern. Han og hans etterfølgere fikk samlet de nederlandske provinser til et sammenhengende område som grovt sett tilsvarer dagens nåværende Benelux. Hoffet ble flyttet fra Dijon til Brugge og senere til Brussel, hvor det gjorde seg bemerket over hele Europa for sin kunst og kultur, blant annet da brødrene Hubert van Eyck og Jan van Eyck markerte realismen innenfor malerkunsten.
Hertug Karl I av Burgund (fransk Charles le Téméraire) forsøkte å skape et sammenhengende rike, noe som utfordret den franske kongen Ludvig XI. Etter flere seirer ble han drept i et slag ved Nancy i 1477, og Frankrikes konge overtok hertugdømmet. Da trusselen fra Frankrike også omfattet de nederlandske provinsene ble hertug Karl Is datter, Maria av Burgund, nødtvunget til å gifte seg med den mektige østerrikske erkehertug, senere Maximilian I, som kom i besittelse av den burgundiske arven etter hennes død. Hans sønnesønn Karl V tok tilbake hertugdømmet i 1526, men måtte oppgi det tre år senere. Han fortsatte likevel å bruke tittelen Hertugen av Burgund. Det samme var tilfellet med hans søster, den danske dronning Elizabeth av Habsburg som var gift med kong Christian II av Danmark, Norge og Sverige.
Etter den franske revolusjon ble hertugdømmet oppløst og delt opp i fire departementer. I 1956 ble regionen Bourgogne som i dag består av fire departementer.