Hopp til innhold

Brunlangøre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brunlangøre
Foto: Mnolf
Nomenklatur
Plecotus auritus
Linnaeus, 1758
Populærnavn
brunlangøre[1]
(langøreflaggermus, langøret flaggermus)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenFlaggermus
FamilieGlattnesefamilien
Miljøvern
IUCNs rødliste:[2]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: huler, trær, bygninger m.m.
Utbredelse:

Brunlangøre eller langøreflaggermus (Plecotus auritus) er en art i glattnesefamilien. Den har lange ører med en tydelig brett. Den ligner svært mye på den mye sjeldnere Plecotus austriacus som først ble anerkjent som egen art i 1960-årene.

En voksen brunlangøre har en kroppslengde på 4,5–4,8 cm, en hale på 4,1–4,6 cm og et vingelengde på 4–4,2 cm. Ørene er 3,3–3,9 cm lange og gjør denne arten lett å skjelne fra de fleste andre flaggermusartene.

De flyr relativt sakte sammenlignet med andre flaggermus.

Den yngler i bygninger, men oppholder seg også i hulrom i trær og flaggermuskasser.

Den jakter i skog. Den fanger stort sett møll, og plukker insekter fra blader og bark. Dette er en av de flaggermusene som bruker synet mer enn ekkolokaliseringen når de jakter.

Frekvensene den bruker for ekkolokalisering ligger mellom 27–56 kHz, har mest energi ved ca 50 kHz og har en gjennomsnittlig varighet på 2,5 ms.

De går i dvale om vinteren.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Artenn finnes nord i Eurasia, fra England og Frankrike til Korea og Japan.

Verdens naturvernunion har pr. februar 2018[2] listet opp følgende land hvor arten finnes:

Albania, Andorra, Aserbajdsjan, Belarus, Belgia, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Georgia, Hellas, Iran, Irland, Italia (Sardinia), Kasakhstan, Kroatia, Latvia, Liechtenstein, Litauen, Luxembourg, Moldova, Monaco, Montenegro, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Russland, San Marino, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ukraina, Ungarn, Østerrike.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]