Hopp til innhold

Brian Wilson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brian Wilson
FødtBrian Douglas Wilson
20. juni 1942[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Inglewood[5][6]
BeskjeftigelseSanger, sanger og låtskriver, komponist, låtskriver, plateprodusent, musiker, bassgitarist, pianist, skuespiller, arrangør Rediger på Wikidata
Utdannet vedEl Camino College
Hawthorne High School
EktefelleMarilyn Wilson (1964–1979)
Melinda Ledbetter (1995–2024) (avslutningsårsak: død)
FarMurry Wilson
MorAudree Wilson
SøskenDennis Wilson
Carl Wilson
BarnCarnie Wilson
Wendy Wilson
NasjonalitetUSA[7][2][8][9]
Medlem avThe Beach Boys[7][10]
UtmerkelserMusiCares Person of the Year (2005)
Kennedy Center Honors
Grammypris for beste historiske album (2012) (for verk: Smile, sammen med: Mark Linett, Alan Boyd)
Musikalsk karriere
SjangerPopmusikk, rock,[11] art pop, kunstrock
InstrumentBassgitar, vokal,[12][13] piano,[12] tangentinstrument,[12] bass,[13] klaviatur[13]
StemmetypeTenor
Aktive åraugust 1961–
PlateselskapCapitol Records, Brother Records, Sire Records, Reprise Records
Nettstedhttps://www.brianwilson.com/
IMDbIMDb
Signatur
Brian Wilsons signatur
Brian Wilson på Commons

Brian Douglas Wilson (født 20. juni 1942 i Hawthorne, California) er en amerikansk popmusiker, best kjent som stifter av og komponist, produsent og vokalist i The Beach Boys. Han er eldste bror av nå avdøde Carl Wilson og Dennis Wilson, som han spilte sammen med i The Beach Boys.

Han regnes som en av de viktigste blant komponister og produsenter av pop- og rockemusikk gjennom tidene, blant annet på grunn av albumet Pet Sounds fra mai 1966 og singelen «Good Vibrations» fra oktober 1966. Han ble i 1988 innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame sammen med sine tidligere kolleger i The Beach Boys. Wilson vant i 2005 Grammy for beste rock-instrumental med låten «Mrs. O'Leary's Cow» fra albumet SMiLE.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Tidlige år

[rediger | rediger kilde]

Som ung gutt var Brian Wilson en beundrer av sanggrupper og vokalharmonier. The Four Freshmen var en av hans største inspirasjonskilder, og var med på å utvikle hans talent for å arrangere vokalharmonier. Men hans favorittkomposisjon var George Gershwins «Rhapsody in Blue», en komposisjon som inspirerte han til å lære å spille piano.

Brian Wilsons far, musikeren Murry Wilson, hadde store forventninger til sin førstefødte. Allerede da Brian Wilson var et år gammel, mente faren å kunne se at gutten hadde musikalsk talent. Med forventningene kom også et visst press, og Brian Wilson har senere forklart han hadde et ambivalent forhold til faren. Samtidig som han hjalp og støttet Brian Wilson og brødrene, kunne han ha et uberegnelig temperament, og var av og til voldelig. Brian Wilson er nesten døv på høyre øre, og det er usikkert av hvilken grunn. Det finnes tre hovedteorier om dette; at han ble født med dårlig hørsel, eller at han fikk et kraftig slag under en slåsskamp med en nabogutt, mens Brian Wilson selv har fortalt en historie om at hans far slo ham og forårsaket dette.

Brian Wilson var quarterback på skolens lag i Amerikansk fotball, han spilte baseball og deltok i terrengløp. Til tross for at han lyktes innen sport, var det musikk han var mest interessert i. Da Brian Wilson fylte 16 år fikk han en båndopptaker av foreldrene i gave, og denne ble flittig benyttet til innspillinger sammen med brødrene.

På slutten av 1950-tallet sang han sammen med broren Dennis og fetteren Mike Love, og for å få med den noe sjenerte yngstebroren Carl, kalte de gruppen «Carl and the Passions». En stund etter fikk de med seg Al Jardine, og bandet skiftet snart navn til The Pendeltones.

The Beach Boys

[rediger | rediger kilde]

Brian Wilson skrev sin første låt tidlig i 1961. Han skrev en tekst inspirert av broren Dennis' favorittsport surfing, med en melodi som var løselig basert på «When You Wish upon a Star». Låten fikk etterhvert navnet «Surfer Girl», men ble ikke spilt inn og utgitt før i 1963. Sommeren 1961 skrev han og Mike Love bandets første hit, «Surfin'». Bandet het The Pendeltones da de spilte den inn, men da singelen ble utgitt hadde plateselskapet Candix Records forandret bandets navn til The Beach Boys – mot bandmedlemmenes viten og vilje.

«Surfin'» ble en radiohit, og Brian Wilson og Mike Love skrev oppfølgeren «Surfin' Safari». Candix Records fikk finansielle problemer, og Murry Wilson – som nå var manager for bandet – sa opp kontrakten. Al Jardine gikk lei dette rotet, og sluttet i bandet tidlig i 1962. Han ble en kort periode erstattet av David Marks, men ble med i bandet igjen sommeren 1963.

Sommeren 1962 fikk The Beach Boys kontrakt med Capitol Records, og Brian Wilson skrev hitlåt etter hitlåt sammen med Mike Love. Låter som «Surfin'», «Surfin' Safari», «Surfin' USA», «Shut Down», «Little Deuce Coupe», «Be True to Your School», «In My Room», «Fun, Fun, Fun», «I Get Around», «Dance, Dance, Dance», «Help Me Rhonda» og «California Girls» etablerte bandet som et av USAs mest populære på begynnelsen av 1960-tallet. Brian Wilson var bassist, vokalist, låtskriver og produsent for bandet. Samtidig begynte Brian Wilson å få problemer, og i 1964 fikk han et nervøst sammenbrudd og valgte å slutte å spille konserter. Han ville nå konsentrere seg om å skape musikk i trygge omgivelser.

Pet Sounds og «Good Vibrations»

[rediger | rediger kilde]

Da Brian Wilson i 1965 hørte The Beatles' album Rubber Soul, ble han imponert og inspirert. Han bestemte seg for å forlate den relativt lette popmusikken The Beach Boys var blitt kjent for, til fordel for mere kompliserte arrangmenter og instrumenteringer. Som produsent hadde han blitt en tilhenger av Phil Spector og hans Wall of Sound, og ville gjenskape dette lydbildet med The Beach Boys.

Han ville skape musikalsk kunst, og startet et samarbeide med tekstforfatteren Tony Asher. Han samlet sammen Californias mest kjente studiomusikere, kjent som The Wrecking Crew, og startet innspillingene av musikken mens resten av bandet var på turné i Asia. Da bandet kom tilbake, ble vokalsporene lagt til. Mike Love var ikke helt begeistret for denne nye musikken, og forlangte at Brian Wilson skulle holde seg til den suksessfulle «formelen» de hadde skapt sammen. Denne uenigheten om musikken skulle senere bli kilde til konflikter mellom Brian Wilson og Mike Love i over 40 år framover.

Et av hovedmålene til Brian Wilson var å skape tidsriktig og samtidig tidløs musikk. The Beach Boys hadde etterhvert blitt «gammeldagse» og lite i takt med den rivende utviklingen i musikkbransjen. Han ville ta bandet over fra å være et «tenåringsfenomen» til å bli anerkjente musikere med et budskap, i likhet med blant andre The Beatles og Bob Dylan. Da Pet Sounds ble utgitt i mai 1966 ble det mottatt som et mesterverk av mange, mens en stor del av fansen ville ha tilbake surfe-poplåtene.

Samtidig med innspillingen av albumet, hadde Brian Wilson startet innspillingen av låten «Good Vibrations». Da han innså at denne låten krevde mere arbeide, valgte han å ferdigstille Pet Sounds uten denne låten. Han arbeidet videre utover sommeren og høsten 1966, og i oktober ble den utgitt som singel. Denne gangen var publikum antageligvis mere forberedt på noe annet enn lett popmusikk, og «Good Vibrations» ble en stor hit.

Smile og sammenbrudd

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Smile (The Beach Boys-album)

Høsten 1966 var endelig The Beach Boys og Brian Wilson blitt et av verdens ledende band. Nå ønsket Brian Wilson å lage tidenes album, og samlet sammen flere av musikerne som spilte på Pet Sounds. Et av problemene denne gangen var muligens at resten av The Beach Boys ville være med i den kreative prosessen, og kritiserte tekstforfatter Van Dyke Parks for å komme med uforståelige og abstrakte tekster. Samtidig var de skeptiske til musikken som Brian Wilson skrev, og det ble ytret ønsker om å «holde seg til formelen» som hadde gjort de til popstjerner tidlig på 1960-tallet.

Etter intenst arbeide og utallige innspillings-sesjoner, begynte plateselskapet Capitol å bli utålmodige. De presset Brian Wilson for å få ham til å gjøre ferdig albumet, og han lovet å bli klar innen 15. januar 1967. Allerede før jul 1966 startet Capitol markedsføringen av albumet, men konfliktene der Van Dyke Parks og Brian Wilson sto på den ene siden og resten av The Beach Boys – og Mike Love spesielt – på den andre siden, ble bare større og vanskeligere etter som tiden gikk. Nå skulle albumet bli ferdig i løpet av våren 1967, men Van Dyke Parks gikk lei og forlot prosjektet i mars. Brian Wilson ga etter hvert også opp, og 6. mai 1967 ble det sendt ut et presseskriv der det ble opplyst om at Smile var lagt på is, og ikke ville bli utgitt.

Sommeren 1967 startet arbeidet med det som skulle bli albumet Smiley Smile. Albumet inneholdt nyinnspilte sanger og nye versjoner av biter og deler av sanger som opprinnelig var tenkt utgitt på Smile. Brian Wilson er kreditert som produsent av albumet, men det ble påpekt at det hørtes mere ut som en samling av demoer enn et ferdigprodusert album. Brian Wilson forsatte denne minimalistiske produksjonsstilen på The Beach Boys' neste album, Wild Honey. Dette var det siste albumet han produserte før albumet 15 Big Ones i 1976.

Fra begynnelsen av 1968 begynte Brian Wilson å trekke seg mere og mere tilbake fra musikkbransjen. Hans narkotika-inntak og hans bipolare lidelse bidro til at han forfalt både som musiker og menneske. Tilstanden ble gradvis forverret mens han jobbet med SMiLE, og han fikk etter hvert for store vrangforestillinger om tekstene og musikken. Når han til slutt nektet å gjøre albumet ferdig, tilbragte han de nest fem årene inne på sitt eget soverom. Senere ble enkeltlåter som for eksempel «Surf's Up» og «Cabinessence», som var beregnet for albumet, omarbeidet og utgitt på andre album.

Rehabilitering og tilbakekomst

[rediger | rediger kilde]

Som et ledd i rehabiliteringen etter sammenbruddet, samarbeidet Wilson med dr. Eugene Landy, en kontroversiell psykolog som ble uglesett av de andre Wilson-brødrene og av Mike Love. Love gikk så langt som å saksøke Landy, da han mente at psykologen kun var ute etter penger og berømmelse, og ikke var kompetent nok til å hjelpe Wilson. Landy innrømmet at han ikke hadde hverken utdannelse eller kompetanse nok til å kunne behandle Wilson, og trakk seg stille unna.

Brian Wilson fikk siden behandling tilpasset hans tilstand, og begynte å spille inn musikk igjen i 1988 da han ga ut sitt første soloalbum. Senere har han gitt ut flere album. I tillegg gir han også holdt konserter og sågar reist på lange turneer – noe han opprinnelig sluttet med allerede i 1965 på grunn av sin sinnstilstand.

Brian Wilson med band på Roskildefestivalen i 2005.

Brian Wilson

[rediger | rediger kilde]

Flere kjente musikere og produsenter nevner Brian Wilson som en viktig inspirasjonskilde, og albumet Pet Sounds har blitt kåret til Tidenes beste album i avstemninger i diverse musikkmagasiner. Wilsons arbeide med å ferdigstille albumet SMiLE, som han begynte på så tidlig som i 1966, ble endelig utgitt som Brian Wilson presents SMiLE i 2004, 38 år etter at han begynte. Ettersom dette albumet ble regnet som banebrytende da det kom ut, kan man bare forestille seg hvilke reaksjoner det ville fått dersom det hadde blitt ferdig til planlagt tid i 1967.

I 2005 ble han tildelt MusiCares Person of the Year.

Solodiskografi

[rediger | rediger kilde]

Se også The Beach Boys' diskografi.

Studioalbum

Livealbum

Samlingsalbum

Singler (utvalg)

  • «Caroline, No» / «Summer Means New Love» (1966)
  • «Love and Mercy» / «He Couldn't Get His Poor Old Body to Move» (1988)
  • «Your Imagination» / «Happy Days» (1998)
  • «What I Really Want for Christmas» / «We Wish You a Merry Christmas» / «Brian's Christmas Message» (2005)
  • «Deck the Halls» (2005)
  • «God Only Knows» (med The Impossible Orchestra) (2014)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 148390613, catalogue.bnf.fr, besøkt 3. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Roglo, Roglo person ID p=brian;n=wilson[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID briandouglaswilsonb[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0933092, www.imdb.com, besøkt 3. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ MusicBrainz artist-ID, musicbrainz.org, MusicBrainz artist-ID 634fe78e-fc6b-4b2a-ba83-c8c66e13a8aa, besøkt 3. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119088193, portal.dnb.de, besøkt 3. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 60868963, plus.cobiss.si, besøkt 3. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Virtual International Authority File, viaf.org, VIAF-ID 119844965, besøkt 3. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Discogs, Discogs artist-ID 189718, www.discogs.com, besøkt 3. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  12. ^ a b c https://portal.dnb.de/opac.htm?method=simpleSearch&cqlMode=true&query=nid%3D119088193; Gemeinsame Normdatei; GND-ID: 119088193; besøksdato: 3. juli 2018.
  13. ^ a b c Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 3713, Wikidata Q99181182 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brian_Wilson&oldid=23035089»