Hopp til innhold

Bjørnebærslekta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bjørnebærslekta
Blåbringebær (Rubus caesius)
Nomenklatur
Rubus
L.
Populærnavn
bjørnebærslekta
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeekte tofrøbladete planter
Ordenroseordenen
Familierosefamilien
UnderfamilieRosoideae
Økologi
Antall arter: mer enn 500[1]
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: nesten kosmopolitisk
Inndelt i

Se eget avsnitt for en mer fullstendig oversikt

Bjørnebærslekta (Rubus) er ei artsrik slekt i rosefamilien. Utbredelsen omfatter nesten hele verden, men de fleste artene vokser i tempererte strøk på den nordlige halvkule. Bærene er spiselige, og flere av artene dyrkes, eller de ville bærene sankes.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Disse plantene er busker eller halvbusker, som regel løvfellende, men halvt eller helt eviggrønne arter finnes også. Molte er som et unntak en urt. Stenglene er opprette, klatrende eller krypende, og har som regel torner. Bladene sitter spredt og har stilk. De kan være enkle, finnete eller koblede.

Blomstene er nesten alltid hvite. Fruktene er samlinger av små steinfrukter. Disse kalles i dagligtale «bær», men i botanisk forstand er de fleste samfrukter mens noen er hjelpefrukter.[2][3]

Økonomisk betydning

[rediger | rediger kilde]

Fruktene har aromatisk smak, og mange arter er ettertraktet som spisebær, til syltetøy og saft. Bringebær, bjørnebær og boysenbær dyrkes, mens molte og åkerbær er ettertraktede skogsbær som blant annet brukes i produksjon av likører. Noen arter dyrkes som prydbusker, for eksempel rosebær og vinbringebær.

Systematikk

[rediger | rediger kilde]

Slekta er taksonomisk utfordrende fordi mange taksa er apomiktiske, dvs. at de danner frø uten befruktning og det vil da oppstå raser som evolverer uavhengig av hverandre. Dette fører til at slekta er delt inn i hundrevis av såkalte småarter.

Bjørnebærslekta ble delt i 12 underslekter av Focke (1910–1914), og det er denne inndelingen som fortsatt legges til grunn i oversikter. Nyere fylogenetiske studier viser likevel at de fleste av Fockes grupper ikke er monofyletiske og derfor bør revideres. Huang (2023) foreslår i stedet 10 underslekter.[4]

Delgrupper

[rediger | rediger kilde]
Rubus ellipticus, blomster og blad
Torner hos Rubus ulmifolius
Blomst hos Rubus parviflorus
Bær hos Rubus hawaiensis
Dyrkede bringebær
Blomster hos vinbringebær
Rubus hirsutus

Oversikten nedenfor viser alle grupper over artsnivå, men bare et lite utvalg av artene. Norske navn følger Artsdatabanken.[5]

  • underslekt Anoplobatus – 5 arter i Nord-Amerika
    • Rubus bartonianus
    • Rubus deliciosus
    • rosebær (R. odoratus)
    • Rubus neomexicanus
    • nutkabær (R. parviflorus) [R. nutkanus]
  • underslekt Chamaebatus – 5 arter i Asia, 1 art i Nord-Amerika som bør flyttes ut
    • Rubus nivalis
  • underslekt Chamaemorus – 1 eller 2 arter sirkumpolart utbredt i nordlige strøk
    • molte (R. chamaemorus)
    • Rubus pseudochamaemorus
  • underslekt Comaropsis – 1 art i sørlige Sør-Amerika
    • Rubus geoides
  • underslekt Cylactis – 8 arter på den nordlige halvkule
  • underslekt Diemenicus – 1 art i Tasmania
    • Rubus gunnianus
  • underslekt Dalibardastrum – 4 arter i Asia
    • Rubus nepalensis
    • Rubus tricolor
  • underslekt Idaeobatus – 88 arter i Nord-Amerika, Europa, Afrika og Asia
    • Rubus cockburnianus
    • Rubus coreanus
    • Rubus crataegifolius
    • Rubus ellipticus
    • Rubus fraxinifolius
    • Rubus hawaiensis
    • bringebær (R. idaeus)
    • Rubus illecebrosus
    • Rubus leucodermis
    • Rubus moluccanus
    • Rubus niveus
    • Rubus occidentalis
    • vinbringebær (R. phoenicolasius)
    • Rubus probus
    • Rubus rosifolius
    • prydbringebær (R. spectabilis)
  • underslekt Lampobatus – 30 arter i Mexico og Mellom- og Sør-Amerika
    • Rubus glaucus
  • underslekt Malachobatus – 92 arter i Asia
    • Rubus rolfei
  • underslekt Micranthobatus – 7 arter i Australia og New Zealand
  • underslekt Orobatus – 1 art i Andes i Sør-Amerika
    • Rubus loxensis
  • underslekt Rubus (av Focke kalt subgenus Eubatus) – bjørnebær i vid betydning
    • seksjon Allegheniensis – 5 arter i Nord-Amerika
      • alleghenybjørnebær (R. allegheniensis)
      • Rubus rosa
    • seksjon Arguti – 16 arter i Nord-Amerika
      • Rubus argutus
      • Rubus pensilvanicus
    • seksjon Caesii – 1 art i Europa, Nord-Afrika, Vest- og Sentral-Asia
    • seksjon Canadenses – 2 arter i Nord-Amerika
      • Rubus canadensis
    • seksjon Corylifolii – småbjørnebær, ofte kalt Rubus corylifolius agg., mange arter i Europa
      • Rubus aureolus
      • kantbjørnebær (R. camptostachys)
      • vrangbjørnebær (R. cyclomorphus)
      • blankbjørnebær (R. dissimulans)
      • Rubus dumetorum
      • Rubus eluxatus
      • sprikebjørnebær (R. fabrimontanus)
      • kvastbjørnebær (R. fasciculatus) [R. ambifarius]
      • Rubus fioniae
      • lyngdalsbjørnebær (R. glauciformis)
      • heggbjørnebær (R. haesitans)
      • glisnebjørnebær (R. hallandicus)
      • svensk bjørnebær (R. gothicus) [R. acuminatus]
      • glisnebjørnebær (R. hallandicus)
      • ullbjørnebær (R. lagerbergii)
      • Rubus lamprocaulos [R. aquiserrulatus, R. serrulatus]
      • lindebjørnebær (R. mortensenii)
      • lundbjørnebær (R. nemorosus)
      • kystbjørnebær (R. norvegicus) [R. raduloides]
      • doggbjørnebær (R. pruinosus)
      • fagerbjørnebær (R. rosanthus)
      • almebjørnebær (R. suecicus)
      • hasselbjørnebær (R. wahlbergii)
    • seksjon Cuneifolii – 1 art i østlige USA
      • Rubus cuneifolius
    • seksjon Hispidi
      • Rubus hispidus
    • seksjon Procumbentes (tidligere kjent som seksjon Flagellares) – 7 arter i Nord-Amerika
      • Rubus aboriginum
      • Rubus flagellaris
    • seksjon Rubus – bjørnebær i snever betydning, ofte kalt Rubus fruticosus agg., mange arter i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika
      • Rubus affinis [R. vigorosus]
      • Rubus ammobius
      • armeniabjørnebær (R. armeniacus)
      • Rubus arrhenii
      • toppbjørnebær (R. atrichantherus)
      • skånebjørnebær (R. axillaris)
      • Rubus bertramii
      • barkbjørnebær (R. bifrons)
      • Rubus bloxamii
      • Rubus canescens
      • Rubus cardiophyllus
      • Rubus chlorothyrsos
      • Rubus cimbricus
      • Rubus creticus [R. sanctus]
      • raggbjørnebær (R. dasyphyllus)
      • Rubus divaricatus
      • Rubus drejeri
      • mørebjørnebær (R. echinatus)
      • praktbjørnebær (R. egregius)
      • skotsk bjørnebær (R. fissus)
      • Rubus fuscus
      • Rubus gelertii
      • Rubus georgicus
      • kjertelbjørnebær (R. glandulosus)
      • duskbjørnebær (R. grabowskii)
      • storbjørnebær (R. gratus)
      • kambjørnebær (R. hartmanii)
      • klungerbjørnebær (R. infestus)
      • lodnebjørnebær (R. insularis)
      • flikbjørnebær (R. laciniatus)
      • klobjørnebær (R. lindebergii)
      • Rubus mucronulatus
      • norsk bjørnebær (R. nemoralis) [R. selmeri]
      • skogbjørnebær (R. nessensis) [R. polonicus]
      • rustbjørnebær (R. nigricans) [R. bellardii, R. pedemontanus)
      • Rubus piceetorum
      • søtbjørnebær (R. fruticosus) [R. plicatus]
      • blomsterbjørnebær (R. polyanthemus)
      • pyramidebjørnebær (R. pyramidalis]]
      • raspbjørnebær (R. radula)
      • rubjørnebær (R. rudis)
      • rynkebjørnebær (R. scissus)
      • lodnebjørnebær (R. septentrionalis)
      • slesvikbjørnebær (R. slesvicensis)
      • krypbjørnebær (R. sprengelii)
      • surbjørnebær (R. sulcatus)
      • Rubus ulmifolius
      • fløyelsbjørnebær (R. vestitus)
      • Rubus vulgaris
    • seksjon Setosi – 1 art i nordøstlige Nord-Amerika
      • Rubus setosus
    • seksjon Ursini – 1 art i vestlige Nord-Amerika
      • Rubus ursinus
    • seksjon Verotriviales

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Katherine A. Carter m.fl. (2019). «Target capture sequencing unravels Rubus evolution». Frontiers in Plant Science. 10: 1615. ISSN 1664-462X. PMC 6933950Åpent tilgjengelig. PMID 31921259. doi:10.3389/fpls.2019.01615. 
  2. ^ «Rubus». Flora of China. Besøkt 17. november 2024. 
  3. ^ «Rubus». Flora of North America. Besøkt 17. november 2024. 
  4. ^ Ti-Ran Huang m.fl. (2023). «Phylogeny of Rubus (Rosaceae): integrating molecular and morphological evidence into an infrageneric revision». Taxon. 72 (2): 278–306. ISSN 0040-0262. doi:10.1002/tax.12885. 
  5. ^ «Bjørnebærslekta Rubus L.». Artsdatabanken. Besøkt 12. november 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]