Bjørnebærslekta

Bjørnebærslekta
	Blåbringebær (Rubus caesius)
	Nomenklatur
	Rubus; L.
	Populærnavn
	bjørnebærslekta
	Klassifikasjon
Rike	planter
Gruppe	blomsterplanter
Gruppe	ekte tofrøbladete planter
Orden	roseordenen
Familie	rosefamilien
Underfamilie	Rosoideae
	Økologi
Antall arter:	mer enn 500
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	nesten kosmopolitisk
	Inndelt i
	Se eget avsnitt for en mer fullstendig oversikt bjørnebær; blåbringebær; boysenbær; bringebær; loganbær; molte; nutkabær; prydbringebær; rosebær; sibirteiebær; teiebær; vinbringebær; åkerbær;

Bjørnebærslekta (Rubus) er ei artsrik slekt i rosefamilien. Utbredelsen omfatter nesten hele verden, men de fleste artene vokser i tempererte strøk på den nordlige halvkule. Bærene er spiselige, og flere av artene dyrkes, eller de ville bærene sankes.

Beskrivelse

Disse plantene er busker eller halvbusker, som regel løvfellende, men halvt eller helt eviggrønne arter finnes også. Molte er som et unntak en urt. Stenglene er opprette, klatrende eller krypende, og har som regel torner. Bladene sitter spredt og har stilk. De kan være enkle, finnete eller koblede.

Blomstene er nesten alltid hvite. Fruktene er samlinger av små steinfrukter. Disse kalles i dagligtale «bær», men i botanisk forstand er de fleste samfrukter mens noen er hjelpefrukter.^[2]^[3]

Økonomisk betydning

Fruktene har aromatisk smak, og mange arter er ettertraktet som spisebær, til syltetøy og saft. Bringebær, bjørnebær og boysenbær dyrkes, mens molte og åkerbær er ettertraktede skogsbær som blant annet brukes i produksjon av likører. Noen arter dyrkes som prydbusker, for eksempel rosebær og vinbringebær.

Systematikk

Slekta er taksonomisk utfordrende fordi mange taksa er apomiktiske, dvs. at de danner frø uten befruktning og det vil da oppstå raser som evolverer uavhengig av hverandre. Dette fører til at slekta er delt inn i hundrevis av såkalte småarter.

Bjørnebærslekta ble delt i 12 underslekter av Focke (1910–1914), og det er denne inndelingen som fortsatt legges til grunn i oversikter. Nyere fylogenetiske studier viser likevel at de fleste av Fockes grupper ikke er monofyletiske og derfor bør revideres. Huang (2023) foreslår i stedet 10 underslekter.^[4]

Delgrupper

Oversikten nedenfor viser alle grupper over artsnivå, men bare et lite utvalg av artene. Norske navn følger Artsdatabanken.^[5]

underslekt Anoplobatus – 5 arter i Nord-Amerika
- Rubus bartonianus
- Rubus deliciosus
- rosebær (R. odoratus)
- Rubus neomexicanus
- nutkabær (R. parviflorus) [R. nutkanus]
underslekt Chamaebatus – 5 arter i Asia, 1 art i Nord-Amerika som bør flyttes ut
- Rubus nivalis
underslekt Chamaemorus – 1 eller 2 arter sirkumpolart utbredt i nordlige strøk
- molte (R. chamaemorus)
- Rubus pseudochamaemorus
underslekt Comaropsis – 1 art i sørlige Sør-Amerika
- Rubus geoides
underslekt Cylactis – 8 arter på den nordlige halvkule
- åkerbær (R. arcticus)
- sibirteiebær (R. humulifolius)
- Rubus pedatus
- Rubus pubescens
- teiebær (R. saxatilis)
underslekt Diemenicus – 1 art i Tasmania
- Rubus gunnianus
underslekt Dalibardastrum – 4 arter i Asia
- Rubus nepalensis
- Rubus tricolor
underslekt Idaeobatus – 88 arter i Nord-Amerika, Europa, Afrika og Asia
- Rubus cockburnianus
- Rubus coreanus
- Rubus crataegifolius
- Rubus ellipticus
- Rubus fraxinifolius
- Rubus hawaiensis
- bringebær (R. idaeus)
- Rubus illecebrosus
- Rubus leucodermis
- Rubus moluccanus
- Rubus niveus
- Rubus occidentalis
- vinbringebær (R. phoenicolasius)
- Rubus probus
- Rubus rosifolius
- prydbringebær (R. spectabilis)
underslekt Lampobatus – 30 arter i Mexico og Mellom- og Sør-Amerika
- Rubus glaucus
underslekt Malachobatus – 92 arter i Asia
- Rubus rolfei
underslekt Micranthobatus – 7 arter i Australia og New Zealand
underslekt Orobatus – 1 art i Andes i Sør-Amerika
- Rubus loxensis

underslekt Rubus (av Focke kalt subgenus Eubatus) – bjørnebær i vid betydning
- seksjon Allegheniensis – 5 arter i Nord-Amerika
  - alleghenybjørnebær (R. allegheniensis)
  - Rubus rosa
- seksjon Arguti – 16 arter i Nord-Amerika
  - Rubus argutus
  - Rubus pensilvanicus
- seksjon Caesii – 1 art i Europa, Nord-Afrika, Vest- og Sentral-Asia
  - blåbringebær (R. caesius)
- seksjon Canadenses – 2 arter i Nord-Amerika
  - Rubus canadensis
- seksjon Corylifolii – småbjørnebær, ofte kalt Rubus corylifolius agg., mange arter i Europa
  - Rubus aureolus
  - kantbjørnebær (R. camptostachys)
  - vrangbjørnebær (R. cyclomorphus)
  - blankbjørnebær (R. dissimulans)
  - Rubus dumetorum
  - Rubus eluxatus
  - sprikebjørnebær (R. fabrimontanus)
  - kvastbjørnebær (R. fasciculatus) [R. ambifarius]
  - Rubus fioniae
  - lyngdalsbjørnebær (R. glauciformis)
  - heggbjørnebær (R. haesitans)
  - glisnebjørnebær (R. hallandicus)
  - svensk bjørnebær (R. gothicus) [R. acuminatus]
  - glisnebjørnebær (R. hallandicus)
  - ullbjørnebær (R. lagerbergii)
  - Rubus lamprocaulos [R. aquiserrulatus, R. serrulatus]
  - lindebjørnebær (R. mortensenii)
  - lundbjørnebær (R. nemorosus)
  - kystbjørnebær (R. norvegicus) [R. raduloides]
  - doggbjørnebær (R. pruinosus)
  - fagerbjørnebær (R. rosanthus)
  - almebjørnebær (R. suecicus)
  - hasselbjørnebær (R. wahlbergii)
- seksjon Cuneifolii – 1 art i østlige USA
  - Rubus cuneifolius
- seksjon Hispidi
  - Rubus hispidus
- seksjon Procumbentes (tidligere kjent som seksjon Flagellares) – 7 arter i Nord-Amerika
  - Rubus aboriginum
  - Rubus flagellaris
- seksjon Rubus – bjørnebær i snever betydning, ofte kalt Rubus fruticosus agg., mange arter i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika
  - Rubus affinis [R. vigorosus]
  - Rubus ammobius
  - armeniabjørnebær (R. armeniacus)
  - Rubus arrhenii
  - toppbjørnebær (R. atrichantherus)
  - skånebjørnebær (R. axillaris)
  - Rubus bertramii
  - barkbjørnebær (R. bifrons)
  - Rubus bloxamii
  - Rubus canescens
  - Rubus cardiophyllus
  - Rubus chlorothyrsos
  - Rubus cimbricus
  - Rubus creticus [R. sanctus]
  - raggbjørnebær (R. dasyphyllus)
  - Rubus divaricatus
  - Rubus drejeri
  - mørebjørnebær (R. echinatus)
  - praktbjørnebær (R. egregius)
  - skotsk bjørnebær (R. fissus)
  - Rubus fuscus
  - Rubus gelertii
  - Rubus georgicus
  - kjertelbjørnebær (R. glandulosus)
  - duskbjørnebær (R. grabowskii)
  - storbjørnebær (R. gratus)
  - kambjørnebær (R. hartmanii)
  - klungerbjørnebær (R. infestus)
  - lodnebjørnebær (R. insularis)
  - flikbjørnebær (R. laciniatus)
  - klobjørnebær (R. lindebergii)
  - Rubus mucronulatus
  - norsk bjørnebær (R. nemoralis) [R. selmeri]
  - skogbjørnebær (R. nessensis) [R. polonicus]
  - rustbjørnebær (R. nigricans) [R. bellardii, R. pedemontanus)
  - Rubus piceetorum
  - søtbjørnebær (R. fruticosus) [R. plicatus]
  - blomsterbjørnebær (R. polyanthemus)
  - pyramidebjørnebær (R. pyramidalis]]
  - raspbjørnebær (R. radula)
  - rubjørnebær (R. rudis)
  - rynkebjørnebær (R. scissus)
  - lodnebjørnebær (R. septentrionalis)
  - slesvikbjørnebær (R. slesvicensis)
  - krypbjørnebær (R. sprengelii)
  - surbjørnebær (R. sulcatus)
  - Rubus ulmifolius
  - fløyelsbjørnebær (R. vestitus)
  - Rubus vulgaris
- seksjon Setosi – 1 art i nordøstlige Nord-Amerika
  - Rubus setosus
- seksjon Ursini – 1 art i vestlige Nord-Amerika
  - Rubus ursinus
- seksjon Verotriviales

Referanser

^ Katherine A. Carter m.fl. (2019). «Target capture sequencing unravels Rubus evolution». Frontiers in Plant Science. 10: 1615. ISSN 1664-462X. PMC 6933950 . PMID 31921259. doi:10.3389/fpls.2019.01615.
^ «Rubus». Flora of China. Besøkt 17. november 2024.
^ «Rubus». Flora of North America. Besøkt 17. november 2024.
^ Ti-Ran Huang m.fl. (2023). «Phylogeny of Rubus (Rosaceae): integrating molecular and morphological evidence into an infrageneric revision». Taxon. 72 (2): 278–306. ISSN 0040-0262. doi:10.1002/tax.12885.
^ «Bjørnebærslekta Rubus L.». Artsdatabanken. Besøkt 12. november 2024.

Eksterne lenker

(en) bjørnebærslekta – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) bjørnebærslekta i Encyclopedia of Life
(en) bjørnebærslekta i Global Biodiversity Information Facility
(no) bjørnebærslekta hos Artsdatabanken
(sv) bjørnebærslekta hos Dyntaxa
(en) bjørnebærslekta hos Fossilworks
(en) bjørnebærslekta hos ITIS
(en) bjørnebærslekta hos NCBI
(en) bjørnebærslekta hos Panarctic Flora
(en) bjørnebærslekta hos The International Plant Names Index
(en) bjørnebærslekta hos Tropicos

[1] Katherine A. Carter m.fl. (2019). «Target capture sequencing unravels Rubus evolution». Frontiers in Plant Science. 10: 1615. ISSN 1664-462X. PMC 6933950 . PMID 31921259. doi:10.3389/fpls.2019.01615.

[fc-2] «Rubus». Flora of China. Besøkt 17. november 2024.

[fna-3] «Rubus». Flora of North America. Besøkt 17. november 2024.

[huang23-4] Ti-Ran Huang m.fl. (2023). «Phylogeny of Rubus (Rosaceae): integrating molecular and morphological evidence into an infrageneric revision». Taxon. 72 (2): 278–306. ISSN 0040-0262. doi:10.1002/tax.12885.

[5] «Bjørnebærslekta Rubus L.». Artsdatabanken. Besøkt 12. november 2024.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]