Bjørnebærslekta
Bjørnebærslekta | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Rubus L. | |||
Populærnavn | |||
bjørnebærslekta | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Gruppe | blomsterplanter | ||
Gruppe | ekte tofrøbladete planter | ||
Orden | roseordenen | ||
Familie | rosefamilien | ||
Underfamilie | Rosoideae | ||
Økologi | |||
Antall arter: | mer enn 500[1] | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | nesten kosmopolitisk | ||
Inndelt i | |||
Se eget avsnitt for en mer fullstendig oversikt |
Bjørnebærslekta (Rubus) er ei artsrik slekt i rosefamilien. Utbredelsen omfatter nesten hele verden, men de fleste artene vokser i tempererte strøk på den nordlige halvkule. Bærene er spiselige, og flere av artene dyrkes, eller de ville bærene sankes.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Disse plantene er busker eller halvbusker, som regel løvfellende, men halvt eller helt eviggrønne arter finnes også. Molte er som et unntak en urt. Stenglene er opprette, klatrende eller krypende, og har som regel torner. Bladene sitter spredt og har stilk. De kan være enkle, finnete eller koblede.
Blomstene er nesten alltid hvite. Fruktene er samlinger av små steinfrukter. Disse kalles i dagligtale «bær», men i botanisk forstand er de fleste samfrukter mens noen er hjelpefrukter.[2][3]
Økonomisk betydning
[rediger | rediger kilde]Fruktene har aromatisk smak, og mange arter er ettertraktet som spisebær, til syltetøy og saft. Bringebær, bjørnebær og boysenbær dyrkes, mens molte og åkerbær er ettertraktede skogsbær som blant annet brukes i produksjon av likører. Noen arter dyrkes som prydbusker, for eksempel rosebær og vinbringebær.
Systematikk
[rediger | rediger kilde]Slekta er taksonomisk utfordrende fordi mange taksa er apomiktiske, dvs. at de danner frø uten befruktning og det vil da oppstå raser som evolverer uavhengig av hverandre. Dette fører til at slekta er delt inn i hundrevis av såkalte småarter.
Bjørnebærslekta ble delt i 12 underslekter av Focke (1910–1914), og det er denne inndelingen som fortsatt legges til grunn i oversikter. Nyere fylogenetiske studier viser likevel at de fleste av Fockes grupper ikke er monofyletiske og derfor bør revideres. Huang (2023) foreslår i stedet 10 underslekter.[4]
Delgrupper
[rediger | rediger kilde]Oversikten nedenfor viser alle grupper over artsnivå, men bare et lite utvalg av artene. Norske navn følger Artsdatabanken.[5]
|
|
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Katherine A. Carter m.fl. (2019). «Target capture sequencing unravels Rubus evolution». Frontiers in Plant Science. 10: 1615. ISSN 1664-462X. PMC 6933950 . PMID 31921259. doi:10.3389/fpls.2019.01615.
- ^ «Rubus». Flora of China. Besøkt 17. november 2024.
- ^ «Rubus». Flora of North America. Besøkt 17. november 2024.
- ^ Ti-Ran Huang m.fl. (2023). «Phylogeny of Rubus (Rosaceae): integrating molecular and morphological evidence into an infrageneric revision». Taxon. 72 (2): 278–306. ISSN 0040-0262. doi:10.1002/tax.12885.
- ^ «Bjørnebærslekta Rubus L.». Artsdatabanken. Besøkt 12. november 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) bjørnebærslekta – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) bjørnebærslekta i Encyclopedia of Life
- (en) bjørnebærslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (no) bjørnebærslekta hos Artsdatabanken
- (sv) bjørnebærslekta hos Dyntaxa
- (en) bjørnebærslekta hos Fossilworks
- (en) bjørnebærslekta hos ITIS
- (en) bjørnebærslekta hos NCBI
- (en) bjørnebærslekta hos Panarctic Flora
- (en) bjørnebærslekta hos The International Plant Names Index
- (en) bjørnebærslekta hos Tropicos