Hopp til innhold

Birgu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Birgu
Utsikt mot Fort St. Angelo i Birgu fra Valletta

Flagg

Våpen

LandMaltas flagg Malta
ØyMalta
RegionReġjun Xlokk
StatusLokalrådsområde
Areal0,5 kvadratkilometer
Befolkning2 629 (2014)
Bef.tetthet5 258 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.0 meter
Nettsidebirgulc.gov.mt/
Kart
Birgu
35°53′17″N 14°31′21″Ø

Birgu (eller Vittoriosa) er en by på nordkysten av øya Malta. Byen er en av de såkalte Three Cities som ligger ved Grand Harbour. Den har snaut 2 500 innbyggere.

Birgu ligger på en kjegleformet halvøy som stikker ut i Grand Harbour. I nordvest ligger Kalkara Creek og i sydøst Dockyard Creek. På landsiden grenser byen mot Cospicua som er en av de andre av Three Cities og Kalkara. Ytterst på halvøyen ligger det engang for Malteserordenen så viktige Fort St. Angelo og på den andre siden av Grand Harbour ligger Maltas nåværende hovedstad Valletta.

Birgu har et areal på 0,5 km². Folketellingen i 2011 viste et innbyggertall på 2 489.[1]

I tidlig middelalder var Birgu en liten fiskerlandsby. Dominikanere bygget i 1528 kirke her. Johanitterne lette etter en strategisk gunstig beliggende hovedstad for Malta, og i 1532 falt valget på Birgu. Byen etterfulgte da den gamle hovedstaden Mdina. Johanitterne gjorde Laurentiuskirken (etter Laurentius av Roma) til sin klosterkirke. De bygget et hospital og flere herberger. Ettersom de forventet invasjon av tyrkerne bygget de befestninger. I den store beleiringen av Malta i 1565 spilte Birgu og dets Fort St. Angelo en avgjørende rolle. For sin rolle i beleiringen fikk byen navnet Citta Vittoriosa (den seierrike byen), et navn som er i bruk også idag sammen med navnet Birgu.

Johanitterne grunnla Valletta og i 1571 overtok Valletta som hovedstad. Birgu beholdt sin viktige forsvarsstrategiske posisjon. Millitæranleggene ble videreutviklet. Dockyard Creek ble havnen for ordenens flåte. Pave Gregor XIII gjorde i 1574, som en erstatning for hovedstadsfunksjonen, Birgu til residens for Maltas inkvisitor. Dette varte til 1798.

Lorenzo Gafà, som har tegnet mange kirker på Malta, fikk i 1681 oppdrag fra Johanitterne for nybygg av Laurentius kirken. Den stod ferdig i 1697. Malterserordenen tapte for Napoleon i 1798. Allerede i 1800 ble hans tropper fordrevet av britene som besatte Malta. De utvidet havnen i Birgu og bygget et viktig verft der. Dette ble under andre verdenskrig utsatt for bombing fra italienske og tyske fly, med store ødeleggelser også i boligområdene rundt.

I 1979 forlot de siste britiske soldatene Birgu, og idag er det et frihetsmonument utenfor Laurentius kirken. I Dockyard Creeek ble det i 2005 anlagt en lystbåthavn som har plass til over hundre lystbåter.

Frihetsmonumentet

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population Arkivert 6. juli 2014 hos Wayback Machine., National Statistics Office, 2014, s. 3.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]