Beltestakk

Kvinnen til venstre bærer en beltestakk, mens mannen bærer en såkalt gråkufte. Fotografiet er fra 1880- eller 1890-tallet og inngår i Norsk Folkemuseums bildesamling. Fotograf: Axel Lindahl.

Belte til beltestakk. Beltet tilhører samlingen til Vest-Telemark museum.

Beltestakk er betegnelsen på en kvinnebunad fra Øst-Telemark. Navnet kommer av det brede beltet som hører til denne bunaden. Bunaden er en videreføring av folkedrakten slik den ble båret i og særlig rundt i Heddal, Hjartdal, Sauherad og Bø etter 1850 og fremover, og lokalt er også til dels betegnelsen Bø-stakk i bruk.

Belte og forkle

Beltet er vevd på brikkevev og har frynser i den ene enden. Beltet har store likheter med beltet som brukes i kvinnebunad fra Øst-Telemark (raudtrøye), men er bredere og lengre, og festes på ulikt vis på de to bunadene.

Lengden på beltet tilpasses midjemålet på bæreren av beltestakken, og bredden tilpasses høyden til bæreren. Ved påkledning tar kvinnen først på seg forkleet, deretter snurres beltet flere ganger om midjen og festes ved at frynsene dyttes inn under beltet på undersiden og oversiden av beltet. Forklebåndene skal henge ned midt foran og duskene skulle fra gammelt av henge foran og beskytte livmoren.

Forkleet er i sort, ensfarget ullsateng og pyntes med bånd nederst; det er i dag (2017) vanligst med kjøpte, mønstrede silkebånd, fløyelsbånd og agramaner i ulike kombinasjoner, men håndbroderte bånd kan også brukes.

Stakk og liv

Beltestakken har stakk i sort ullklede med påsydd liv, også kalt uplut. Stakken er svært vid nederst. Det brukes ikke løslomme til beltestakk, men bunadstilvirkeren har ofte sydd inn en skjult lomme i den ene sidesømmen på stakken, til oppbevaring av mindre gjenstander (som lommetørkle og salmebok).

For livet er det svært mange valgmuligheter både når det gjelder stofftype og farger. Både fløyelsliv, ullkledesliv og damaskliv brukes.

Skjorte

Til beltestakken kan det brukes mange typer skjorter. Hvite skjorter i bomull eller lin er vanlig, de kan prydes med kulørte broderier i korssting, smøyg eller rosesaum. Monokrome broderier benyttes aldri på skjorter til beltestakk, og dette er et annet punkt der beltestakken skiller seg fra Øst-Telemarksbunaden.

Det kan også benyttes kulørte følleskjorter av mønstret silke eller kulørt, ensfarget, såkalt «nervøs» fløyel, og undertrøyer av mønstret bomull. Slike kulørte skjorter har ikke broderier.

Trøye (jakke)

Det brukes sort trøye til beltestakk. Trøya lukkes med en enkelt sølvspenne i filigransteknikk. Snittet på trøya har likhetstrekk med den eldre trøyemodellen til Øst-Telemarksbunaden, men beltestakkens trøye er kortere i ryggen.

Hodeplagg

Det brukes hårvippe til beltestakken. Originalt er dette et brikkevevd eller grindvevd bånd som er surret rundt håret, delt i to deler og lagt i en krans over hodet. I dag bruker mange en ferdig sammensydd løsvippe av brikkeved bånd. Over vippen kan man bruke sort ensfarget skaut (såkalt tullplagg) eller to silketørkler med en sløyfe foran.

Sølv og halstørkle

På hver side av livet kan det være fastsydd såkalte maler eller maljer i sølv. Disse maljene er bare til pynt på beltestakken; det skal ikke tres sølvkjede gjennom maljene.

I halsen lukkes skjorten med en halsring, hornring eller bøheringsring (hornring med heng) i sølv øverst der kragen er festet til selve skjorten. På skjortebrystet festes én eller to større søljer.

Dersom bæreren bruker skjorte med mansjetter, lukkes mansjettene med mansjettknapper i sølv.

Trøya lukkes med en løs draktspenne i filigran.

Strømper og sko

Til beltestakken brukes sorte strømper og bunadskjorte. I nyere tid er det mest vanlig å bruke sorte bunadsko av den typen som anvendes til mange forskjellige bunader. Spesifikt for beltestakken er imidlertid bruken av sorte såkalte «dufsesko», eller eventuelt snørestøvler/knappestøvler.

Eksterne lenker

• Heidi Fossnes: Norges bunader og samiske folkedrakter, J.W. Cappelens forlag, Oslo (1993); se særlig s. 126-127
• Bunader Oslo (bildeoversikt) Arkivert 10. november 2020 hos Wayback Machine.