Beleiringen av Mafikeng

Beleiringen av Mafikeng
Konflikt: Andre boerkrig
Dato	13. oktober 1899–17. mai 1900
Sted	Mafikeng i Sør-Afrika; 25°54'S 25°36'Ø
Resultat	Britisk seier
	Stridende parter
Storbritannia	Boerne
	Kommandanter og ledere
Robert Baden-Powell; B.T. Mahon	Piet Cronje
	Styrker
2000	8000
	Tap
212 døde; 600 sårede	Ukjent, men betydelig høyere enn britene

Beleiringen av Mafikeng var den mest kjente britiske aksjonen i andre boerkrig. Den fant sted ved byen Mafikeng (da Mafeking) i Sør-Afrika over en periode på 217 dager, fra oktober 1899 til mai 1900, og gjorde Robert Baden-Powell til nasjonalhelt. Han grunnla senere speiderbevegelsen. Opphevelsen av beleiringen av Mafikeng var en avgjørende seier for britene og et knusende nederlag for boerne.

Opptakt

Kort tid før utbruddet av andre boerkrig i 1899, sendte Garnet Wolseley, British Armys øverstkommandant som hadde mislyktes i å overbevise Storbritannias regjering om å sende styrker til regionen, i stedet oberst (senere lord) Baden Powell sammen med en håndfull offiserer til Kappkolonien for å sette sammen to regimenter av ridende geværmenn i Rhodesia (nå Zimbabwe). Målene var å stå i mot den forventede boerske invasjonen av Natalkolonien (nå provinsen KwaZulu-Natal), trekke boerne vekk fra kystene for å gi rom for landgang av britiske styrker og gjennom en demonstrasjon av britisk tilstedeværelse for å forhindre lokalbefolkningen fra å ta boernes side.

I likhet med den britiske regjeringen, fryktet de lokale politikerne at økt militær aktivitet kunne provosere frem et boerangrep, derfor måtte Baden–Powell skaffe sine egne lagre, organisere sin eegen transport og rekruttere i hemmelighet. Baden Powell hadde minimalt trente styrker, og han var klar over boernes massive tallmessige overlegenhet, kommandotaktikker og det tidligere mislykkede Jameson-raidet. Han bestemte seg derfor at den beste måten å binde boernes styrker, ville være gjennom forsvar fremfor angrep. Han valgte derfor å holde byen Mafikeng på grunn av dens strategiske posisjon, den lå nær grensen og på jernbanen mellom Bulawayo og Kimberley, og på grunn av dens status som lokalt administrativt sentrum. I tillegg hadde byen gode lagre av mat og andre nødvendigheter.

Styrkene i Mafikeng bestod av protektoratregimentet på rundt 500 menn, rundt 300 fra Bechuanaland geværmenn og Kappolitiet og ytterligere 300 menn fra byen. Et kadettkorps av gutter mellom 12 og 15 år som senere skulle bli en av inspirasjonene for speiderbevegelsen, ble også dannet for å fungere som budbringere. Rekrutteringen av disse kadettene frigjorde menn til å kjempe og førte det totale antallet som deltok i militærforetaket til rundt 2000.

Beleiringen

Arbeidet med å bygge forsvarsverk rundt den 10 km lange utkanten av Mafikeng startet den 10. september 1899, og byen ble til slutt utstyrt med et omfattende nettverk skyttergraver og kanonstillinger. President Paul Kruger i Den sørafrikanske republikk erklærte krig den 12. oktober 1899. Etter ordrer fra Piet Cronje ble Mafekings jernbane– og telegraflinjer avskåret samme dag, og byen ble beleiret fra 13. oktober. Mafikeng ble først beskutt den 16. oktober etter at Baden–Powell ignorerte Cronjes frist klokka ni til å overgi seg.

Selv om de var tallmessig underlegne ovenfor de 8000 boerne, stod garnisonen i mot beleiringen i 217 dager og trosset prognosen til politikerne på begge sider. Mye av dette skyldtes de utspekulerte militære bedragene som ble satt i gang av Baden–Powell. Falske landminer ble lagt ut rundt byen foran åsynet til boerne og deres spioner i byen, og hans soldater ble beordret om å late som de unngikk piggtråd som ikke eksisterte mens de beveget seg mellom skyttergravene. Kanoner og et søkelys, improvisert av acetylen–lampe og kjeksboks, som ble flyttet rundt i byen for å få det til å se ut som de var flere enn de var. En haubitser ble bygget i Mafekings jernbaneverksteder, og til og med en gammel kanon ble tatt i bruk igjen. Moralen til sivilbefolkningen fikk også oppmerksomhet, og våpenstillstander på søndager ble fremforhandlet slik at sport, konkurranser og teaterforestillinger kunne avholdes.

Boerne bestemte seg for at byen var for tungt beskyttet til at de kunne ta den, og den 19. november ble 4000 boere flyttet til et annet område, selv om beleiringen fortsatte og beskytningen av Mafikeng fortsatte. Boerne var klar over at britiske unnsetningskolonner var på vei og satte i gang et siste angrep om kvelden den 11. mai. De lyktes i å bryte de ytre forsvarsverkene og satte noe av byen i brann, men ble til slutt slått tilbake.

Unnsetningen

Beleiringen ble til slutt løftet den 17. mai 1900 da britiske styrker ledet av oberst B.T. Mahon i hæren til Frederick Roberts kom byen til unnsetning etter å ha kjempet seg inn. Blant unnsetningsstyrken var en av Baden–Powells brødre, major Baden Fletcher Smyth Baden-Powell.

«Baden–Powell er en fantastisk dyktig speider og rask til å lage skisser. Jeg vet ikke om noen andre som kunne ha utført arbeidet ved Mafikeng under de samme forholdene. Alle bitene av kunnskap han nøye hadde samlet, har blitt brukt til å redde dette samfunnet.»

(Utdrag fra Siege of Mafeking Abandoned by the Boers, Frederick Russell Burnham, den amerikanske speider, intervjuet av The Times, 19. mai 1900.).

Frem til forsterkningene gikk i land i februar 1900, gikk krigen dårlig for britene. Motstanden mot beleiringen var en av de positive høydepunktene, og den og til slutt unnsetningen av byen sørget for livlig sympati i Storbritannia. Der var store feiringer i landet ved nyhetene om unnsetningen, noe som for en kort tid skapte verbet to maffick som var ment å feire både i stor stil og offentlig. «Maffick» var en bakvendt dannelse fra Mafikeng, et toponym som ble behandlet humoristisk som et gerundium eller partisipp. Baden–Powell ble forfremmet til den yngste generalmajoren i hæren og gitt Bathordenen. Han ble også behandlet som en helt da han til slutt returnerte til Storbritannia i 1903.

Tre Victoria Cross ble gitt som resultat av heltemodig innsats under beleiringen, til sersjant Horace Martineau og menig Horace Ramsden for handlinger under angrepet på boernes Game Tree Fort, og til kaptein Charles FitzClarence for Game Tree og to tidligere aksjoner.

Frederick Roberts avdekket i september 1904 en obelisk ved Mafikeng som bærer navnene til de som falt i forsvaret av byen. Totalt ble 212 drept under beleiringen med over 600 sårede. Boernes tap var betydelig høyere. Beleiringen etablerte Baden–Powells kjendisstatus i Storbritannia, og da han started speiderbevegelsen noen få år senere, bidro dermed hans status til en rask innledende vekst.

Eksterne lenker

Menig William Fullers dagbok fra Mafikeng
McGonagall om unnsetningen av Mafikeng – William McGonagalls dikt og en kort historieoversikt av beleiringen.
The Little Princess – Film med Shirley Temple som kort avbilder feiringen etter unnsetningen av Mafikeng.