Arbeiderdemokratene
Arbeiderdemokratene | |||
|---|---|---|---|
| Land | Norge | ||
| Leder(e) | Johan Castberg | ||
| Grunnlegger(e) | Johan Castberg | ||
| Grunnlagt | Som arbeiderforening (ca 1880) Som politisk parti (1906) | ||
| Nedlagt | 1940 (de facto) 1965 (de jure) | ||
| Forgjenger | Venstre | ||
| Etterfølger | Venstre | ||
| Avis | Arbeideren (en) Østlendingen Velgeren[1] Samfundet[2] | ||
| Ideologi | Arbeiderbevegelseisme agrarparti Georgisme | ||
| Politisk posisjon | Sentrum | ||
| Stortinget | 6 / 123
| ||
Arbeiderdemokratene var på begynnelsen av 1900-tallet et norsk ikke-sosialistisk arbeider- og småbrukerparti med særlig styrke i Oppland og Hedmark. Partiet oppsto som en radikal fløy av Venstre, Rene Venstre, og stilte til valg første gang i 1906 som De forenede norske Arbeidersamfund. Ledere var Johan Castberg (fram til sin død i 1926) og Alf Mjøen. Castberg var også med som stifter av partiet. Partiet vedtok i 1911 å endre navn fra De forenede norske Arbeidersamfund til Arbeiderdemokratene. Året etter ble tilføyelsen «Det radikale Folkeparti» hengt på, og i 1921 ble denne tilføyelsen gjort til partiets navn og «Arbeiderdemokratene» til tilføyelse i parentes. Betegnelsen «Arbeiderdemokratene» ble imidlertid brukt helt fram til partiets oppløsning i 1940 (det siste landsmøtet ble holdt i 1927) som navn på medlemmene. Fram til 1961 var imidlertid formelt Venstres stortingslister i Oppland et samarbeid mellom Venstre og Radikale Folkeparti.
Arbeiderdemokratene ble regnet til å være på venstresida av Venstre, med basis blant småbrukere og landarbeidere. Historisk hadde de bakgrunn i Jon Hols «borgerlige» arbeiderforbund – Det norske Arbeiderforbund. Blant medlemmene fantes det folk som hellet i retning georgisme. Georgisme kommer av den amerikanske sosialfilosofen Henry Georges tanker. Han mente at jordeie ikke burde være kilde til rikdom, og at all inntekt som kom av særlige naturgitte fordeler eller samfunnsmessig utbygging, burde konfiskeres ved en skatt som mer eller mindre skulle dekke de offentlige utgiftene. Samfunnet skulle på denne måten finansiere utgiftene sine ved avgift på grunn- og naturrikdommer som borgerne fikk disponere. De norske «georgistene» gikk ikke så langt, men de fulgte tankegangen et godt stykke og skapte sterk uro på høyresiden i politikken. Kampen om konsesjonslovene var i stor grad en strid om synet på eiendomsretten til naturrikdommer, og her representerte georgistene et ytterpunkt. Mange arbeiderdemokrater var inne på slike tanker. Disse spørsmålene spilte en stor rolle i valgkampen i 1909.
Landsmøter
[rediger | rediger kilde]| # | dato | sted | politikk |
|---|---|---|---|
| 1 | 25.−30. juli 1880 | Kristiania | Resolusjon om statlig finansierte sykekasser.[3]
Resolusjon om utbyttedeling.[4] |
| 2 | 1882 | Trondheim | fellesorganisasjonen «De Forenede norske Arbeidersamfund og Arbeiderforeninger» ble vedtatt[5] |
| 3 | 1885 | Kristiansand | Resolusjon om at foreninger med selvhjelp som formål skal rapportere til det offentlige.[6]
Resolusjon om ti timers normalarbeidsdag.[7] |
| 4[8] | februar 1901 | Drammen | stadfestelse av arbeidersamfundet som et selvstendig parti |
| 5 | juni 1902 | Fredrikstad | |
| 9 | februar 1903 | Lillehammer | Ny formålsparagraf: «Organisasjonens formål er å virke for arbeiderklassens økonomisk og politiske frigjørelse og jevnbyrdighet med de andre samfunnsklasser samt å støtte ethvert arbeide for Norges fulle selvstendighet» |
| 10 | mai 1904 | Skien | forslag om å forhandle med Arbeiderpartiet om sammenslutning falt. |
| 11 | januar 1906 | Hamar | resolusjon om en partidannelse for hele landet, med sikte på samarbeid med andre partier. |
| 12 | september 1907 | Fredrikstad | Resolusjoner om å pålegge kommunene å skaffe dyrkingsjord til de som ønsker det, om alminnelig stemmerett for kvinner, om tvungen voldgift ved arbeidstvister, og om utvidet lesetid i folkeskolen.[9] |
| 13 | januar 1909 | Gjøvik | Resolusjon om grunnverdistigningsskatt, i tråd med georgismen. |
| 14 | januar 1911 | Hamar | Nytt partinavn «Arbeiderdemokraterne». Resolusjon mot georgismen. |
| 15 | april 1912 | Kristiania | Partinavnet ble tilført «det radikale Folkeparti». Spørsmålet om «Jord til alle som vil drive jorden» ble første programpost. |
| 16 | april 1915 | Kristiania | Resolusjon om å hevde seg som selvstendig parti, uten samarbeid med Venstre. |
| april 1918 | Kristiania | Forslaget om navneendring til «Det radikale venstre» falt. | |
| mai 1921 | Kristiania | Partinavnet endret til «Det radikale folkeparti (arbeiderdemokratene)» | |
| desember 1923 | Kristiania | Valgprogram[10] | |
| juni 1924 | Hamar | Valgprogram[11] | |
| mars 1927 | Lillehammer | Valgprogram[12] |
Valghistorikk
[rediger | rediger kilde]- Stortingsvalg
| Valg | Oppslutning (%) | Mandater |
|---|---|---|
| 1903 | 42.741 | 2 / 117
|
| 1906 | 4.8 | 4 / 123
|
| 1910 | 3.7 | 3 / 123
|
| 1912 | 39.991 | 4 / 123
|
| 1915 | 4.2 | 6 / 123
|
| 1918 | 3.3 | 3 / 126
|
| 1921 | 2.5 | 2 / 150
|
| 1924 | 1.8 | 2 / 150
|
| 1927 | 1.4 | 1 / 150
|
| 1930 | 0.8 | 1 / 150
|
| 1933 | 0.6 | 1 / 150
|
| 1936 | 0.4 | 0 / 150
|
Merknader
- Valgsamarbeid med Venstre.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Vikse, Odd (1976). Jord - skatt - rettferd. xx#: O. Vikse. s. 96.
- ^ «Samfundet (Bergen: 1916) 1916.02.19». Norge;Hordaland;;Bergen;;;;. 19. februar 1916.
- ^ Dietz, Bjarne (1936). Trygdekassenes fylkesforening i Østfold. Foreningen. s. 15.
- ^ «Samfundssolidaritet». Møre Tidend. 11. oktober 1918. s. 4.
- ^ Ousland, Gunnar (1974). Fagorganisasjonen i Norge. xx: Tiden. s. 102. ISBN 8210010107.
- ^ Sykeforsikringen. Grøndahl. 1921. s. 10.
- ^ «Litt om arbeidersamfundene». Arbeiderbladet. 4. august 1934. s. 2.
- ^ Aasland, Tertit (1961). Fra arbeiderorganisasjon til mellomparti. Universitetsforlaget. s. 179.
- ^ «De forenede Arbeidersamfund». Hedemarkens Amtstidende. 27. september 1907. s. 2.
- ^ «Det radikale Folkepartis Utkast til Program». Vestopland. 5. januar 1924. s. 5.
- ^ «Det radikale folkeparti's valgprogram 1924.». Dagbladet. 5. juli 1924. s. 11.
- ^ «Det Radikale Folkepartis program for stortingsvalget 1927.». Hamar Arbeiderblad. 11. mars 1927. s. 4.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Aasland, Tertit (1961). Fra arbeiderorganisasjon til mellomparti. Universitetsforlaget.
- Furre, Berge: Norsk historie 1905 – 40, Oslo 1991.
- H. Hendriksen: Mennesker uten makt, i R. Danielsen og S. U. Larsen (red.): Fra ide til dom, Bergen 1976.
- Pax leksikon: Oppslagsord «Arbeiderdemokratene» og «Radikale Folkeparti».
- Stortingsvalget 1961, Statistisk sentralbyrå