Amerikansk dollar

Dollar
	Amerikanske dollarsedler, kjent som Federal Reserve Notes
Land	USA
Delt i	100 cent
Valutakode	USD

Amerikansk dollar er valutaen i USA. Valutakoden er USD. Den har også et eget symbol, $, og skrives ofte US$. Den kalles ofte i amerikansk dagligtale for bucks.

I 1995 var over 380 milliarder amerikanske dollar i omløp, og i april 2004 hadde dette økt til nesten 700 milliarder. Amerikansk dollar er også i utstrakt bruk som alternativ valuta utenfor USA, spesielt i land der den lokale valutaen er ustabil på grunn av høy inflasjon, og opp mot to tredjedeler av valutaen er i sirkulasjon utenfor landet. I enkelte stater har bruken av amerikanske dollar blitt så utbredt at den har blitt landets de facto valuta.

USA er kun én av mange stater som har en valuta kalt dollar.

En dollar er delt i 100 cent (¢). Det finnes også en annen oppdeling, der dollaren deles i tusen mills.^{[trenger referanse]} Denne enheten brukes i forbindelse med utskrivning av skatter, men det har aldri vært utstedt mynt pålydende et antall mills.

Historie

Etter at representanter for tretten amerikanske kolonier (senere stater) hadde skrevet under USAs uavhengighetserklæring i Philadelphia den 4. juli 1776 og med dette annonsert den nye staten USA var det behov for et eget pengesystem og et myntverk. Den nyvalgte presidenten, George Washington, ba sin utenriksminister Thomas Jefferson om å ta tak i saken. Jefferson tok kontakt med smeden John Harper som den 13. juli 1792 leverte de første 1500 half dimes, eller disme som de også ble kalt, i sølv.

Dollartegnet $

Symbolet $, vanligvis skrevet før det numeriske beløpet, brukes til amerikanske dollar (så vel som for mange andre valutaer). Noen forskere hevder at dollartegnet $, som er det vanligste symbolet for dollaren, stammer fra de spanske sølvmyntene i valøren 8 reales som var vanlige i Nord-Amerika før dannelsen av De forente stater.^{[trenger referanse]} På disse myntene ble tallet åtte skrevet som bokstaven S med en eller to loddrette streker, som igjen kom fra det spanske riksvåpenet, som de to Herkulesstøttene og mottoet Non plus ultra skrevet i formen av en S.^{[trenger referanse]}

Andre hevder at dollartegnet er en forenklet versjon av initialene US - United States - skrevet oppå hverandre. Dette er ganske lite trolig da dollartegnet ble brukt av spanjolene før USA eksisterte.^[1]^[2]^[3]^[4]

Den mest sannsynlige forklaringen er at tegnet var et resultat av utviklingen av forkortelsen "p^s" for peso sent i det 18. århundre der p og s etter hvert kom til å skrives over hverandre og dermed gi opphav til $.^[3]^[4]

Navn

Ordet dollar stammer fra det tyske ordet thaler og tilsvarer det norske ordet daler.^[5] I begynnelsen av 1500-tallet ble det funnet store mengder sølv i Joachimsthal i Böhmen. Av dette sølvet ble det produsert mengder av sølvmynt som gikk under navnet Joachimsthaler, som senere ble forkortet til thaler.

I USA har myntene egne navn. For 1 og 5 cent er navnene uoffisielle, disse myntene er i kun merket one cent og five cents i stedet for henholdsvis penny og nickel. For de høyere valørene er navnene offisielle, for eksempel er 10cent-mynten merket one dime.

Ordet penny (plural: pennies, ikke pence) er spesifikt for 1-centmynten, så å si "25 pennies" betyr 25 encentmynter, ikke hvilke 25 cent som helst.

Sedler og mynter

Utdypende artikler: Federal Reserve Notes og Amerikanske dollarmynter

Mynter blir slått av United States Mint, mens dollarsedler har blitt trykket av Bureau of Engraving and Printing for the Federal Reserve siden 1914. De var den første tiden i stort format, men størrelsen ble redusert i 1928. Dette var tidligere enn i mange andre land, og det er ikke kjent hvorfor man begynte med mindre størrelser.

I 1946 sluttet man å trykke sedler pålydende mer enn 100 dollar. Gjennom tiden har det vært trykket sedler pålydende 500, 1000, 5000, 10 000 og 100 000 dollar. Disse ble for det meste brukt i transaksjoner mellom banker og i organisert kriminalitet. Det var sistnevnte bruksområde som fikk Richard Nixon til å trekke inn alle sedler pålydende mer enn 100 dollar i 1969.^{[trenger referanse]} Verdier som nå er i sirkulasjon er, i tillegg til 100 dollar, 50, 20, 10, 5 og 1 dollar. Det finnes også 2 dollar-sedler, men disse er svært lite brukt.

Av mynter i normal sirkulasjon finner man 1¢ (penny), 5¢ (nickel), 10¢ (dime) og 25¢ (quarter). Det finnes også mer sjeldne 50¢ (half dollar) og 1 dollar-mynter. Myntene har ikke verdien preget med tall, men med ord.

Valører

Sedler

Valør	Portrett	Første utgave	Nyeste utgave
$ 1	George Washington	1963	2013
$ 2	Thomas Jefferson	1976	2013
$ 5	Abraham Lincoln	2006	2013
$ 10	Alexander Hamilton	2004	2013
$ 20	Andrew Jackson	2004	2013
$ 50	Ulysses S. Grant	2004	2009
$ 100	Benjamin Franklin	2009	2009

Utgåtte seddelvalører

Valør	Portrett
$ 500	William McKinley
$ 1 000	Grover Cleveland
$ 5 000	James Madison
$ 10 000	Salmon P. Chase
$ 100 000	Woodrow Wilson

100 dollar er den høyeste valøren som fortsatt trykkes. De siste sedlene med høyere valør ble siste gang trykket i 1946 og gikk ut av sirkulasjon i 1969. Begrunnelsen for dette var at de kun ble brukt av finansinstitusjoner og av kriminelle organisasjoner.^{[trenger referanse]} 100 000 dollar ble kun trykket i 1934, og ble kun benyttet i transaksjoner mellom finansinstitusjoner. Seddelen kom aldri i alminnelig sirkulasjon.

2 dollar er relativt uvanlige i sirkulasjon, og 50 og 100 dollar begynner også å bli mer uvanlige ettersom amerikanske minibanker kun gir ut 20-dollarsedlar.^{[trenger referanse]} Flere bensinstasjoner, kiosker og hurtigmatrestuaranter har flere steder sluttet å ta imot sedler større enn 20 dollar eller 50 dollar.^{[trenger referanse]}

Mynter

Valør	Navn	Farge	Portrett
1 ¢	penny	kopper	Abraham Lincoln
5 ¢	nickel	sølv	Thomas Jefferson
10 ¢	dime	sølv	Franklin D. Roosevelt
25 ¢	quarter (dollar)	sølv	George Washington
50 ¢	half dollar	sølv	John F. Kennedy
$ 1	dollar	gull	Sacagawea

50 cent og 1 dollar er relativt uvanlige, men 1 dollar har etter hvert blitt vanligere.^{[trenger referanse]} En eldre sølvfarget dollarmynt med Susan B. Anthony finnes også i sirkulasjon. Denne mynten ble upopulær på grunn av at den var altfor lett å blande sammen med 25-centmynten.

Kurs

Norges Bank oppgir daglig valutakurser, deriblant USD. En amerikansk dollar koster pr. 2. september 2011 5,3851 NOK. I juni 2001 var kursen på hele 9,30 NOK, og var etter det stabilt synkende frem til 2008.^[6]

Se også

United States Note

Referanser

^ Cajori, Florian ([1929]1993). A History of Mathematical Notations (Vol. 2). New York: Dover, 15–29. ISBN 0-486-67766-4
^ Aiton, Arthur S. and Benjamin W. Wheeler (May 1931)."The First American Mint", The Hispanic American Historical Review 11 (2), 198 and note 2 on 198.
^ ^a ^b A History of the Dollar. New York: Columbia University Press. 1957. s. 56.
^ ^a ^b "What is the origin of the $ Sign?", US Bureau of Engraving and Printing website Arkivert 5. mai 2015 hos Wayback Machine.
^ «etymologiebank.nl». etymologiebank.nl. Besøkt 5. mai 2013.
^ Valutakurser for USD gjennom tidene Arkivert 26. september 2007 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

Sedler fra USA (engelsk, tysk)

Nåværende USD vekslingskurser

XE.com:

AUD CAD CHF EUR GBP JPY NOK

[1] Cajori, Florian ([1929]1993). A History of Mathematical Notations (Vol. 2). New York: Dover, 15–29. ISBN 0-486-67766-4

[2] Aiton, Arthur S. and Benjamin W. Wheeler (May 1931)."The First American Mint", The Hispanic American Historical Review 11 (2), 198 and note 2 on 198.

[Nussbaum-3] A History of the Dollar. New York: Columbia University Press. 1957. s. 56.

[origin-4] "What is the origin of the $ Sign?", US Bureau of Engraving and Printing website Arkivert 5. mai 2015 hos Wayback Machine.

[etymologiebank.nl-5] «etymologiebank.nl». etymologiebank.nl. Besøkt 5. mai 2013.

[6] Valutakurser for USD gjennom tidene Arkivert 26. september 2007 hos Wayback Machine.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]