Hopp til innhold

Altmark-saken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Altmark-saken
Konflikt: Andre verdenskrig

Tyske lik bæres i land fra «Altmark» i Jøssingfjorden etter at britene befridde egne krigsfanger fra skipet i februar 1940.
Dato16. februar 1940
StedJøssingfjorden, Norge
58°19'1"N 6°20'11"Ø
ResultatBritisk seier
Stridende parter
England StorbritanniaTyskland Tyskland
Kommandanter og ledere
Philip VianHeinrich Dau
Styrker
HMS «Cossack»Tankeren «Altmark»
Tap
-7 eller 8 drepte

Altmark-saken viser til en hendelse som fant sted i Norge i februar 1940, knappe to måneder før det tyske angrepet på Norge i andre verdenskrig. 16. februar dette året ble et tysk, militært støtteskip, tankeren «Altmark», bordet av britiske marinefartøy i Jøssingfjorden i Sokndal i Rogaland og 300 britiske sjømenn befridd fra tysk krigsfangenskap. Altmark-saken har vært brukt som argument eller påskudd for Tysklands beslutning om å angripe og okkupere Norge 9. april, fordi den norske regjeringen viste at landets nøytralitet ikke ble forsvart.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]
Det tyske hjelpefartøyet «Altmark» i i Jøssingfjorden i Rogaland i begynnelsen av 1940.

«Altmark» var et tysk militært støtteskip til krysseren «Admiral Graf Spee», som hadde drevet aksjoner mot britiske handelsskip i Sør-Atlanteren. «Altmark» tok fangene fra disse handelsskipene tilbake over Atlanterhavet, under overfarten benyttet «Altmark» norsk og andre nøytrale flagg. For å unngå å bli gjenkjent var «Altmark» blant annet utstyrt med justerbar skorstein. Den 14. februar 1940 kom «Altmark» inn i norsk territorialfarvann nord for Trondheimsfjorden og heiste tysk statsflagg. Skipet ble inspisert av norsk nøytralitetsvakt, som ikke oppdaget fangene det hadde om bord. Inspeksjonene var angivelig kun overflatisk.

For britene var «Altmark» et todelt problem, da de ikke var sikre på om «Altmark» fraktet fanger. Hvis de hadde bordet skipet, og det hadde vist seg at det ikke var fanger om bord, ville de ha satt seg selv i et dårlig lys. Hvis det derimot var fanger om bord kunne de kreve svar fra den norske regjeringen om hvorfor de tillot tyske krigsskip med fanger om bord i eget farvann.

«Altmark» bordes

[rediger | rediger kilde]

Den 15. februar ble «Altmark» eskortert gjennom Bergen krigshavn av KNM «Snøgg» [1]. Utenfor Jæren møtte «Altmark» 16. februar flere britiske jagere og ble tvunget til å søke dekning i Jøssingfjorden. En britisk bordingsaksjon kom ikke i gang fordi mannskapene på to norske kanonbåter hevdet at «Altmark» var blitt undersøkt og ikke hadde fanger om bord. På grunn av dette måtte den britiske sjefen kontakte admiralitetet (den britiske overkommandoen) for nærmere instrukser.

Disse instruksene fikk han senere på kvelden. Instruksen var at «Altmark» skulle bordes, og hvis nordmennene åpnet ild, skulle ilden besvares. På dette tidspunktet hadde «Altmark» lettet anker og forsøkte å renne HMS «Cossack» i senk, med det resultat at «Altmark» selv grunnstøtte. Kort tid etter ble «Altmark» bordet av britene, og det som da viste seg å være 300 britiske fanger, ble satt fri. Under den britiske aksjonen for å redde de britiske fangene ble ifølge noen kilder sju tyske sjømenn drept,[2] andre kilder sier åtte.[3]

Etterspill

[rediger | rediger kilde]

«Altmark» ble en stor propagandaseier på den britiske hjemmefronten, spesielt for sjefen til den britiske marinen, Winston Churchill. Bare noen uker tidligere, i januar 1940, hadde de allierte tilbudt seg å hjelpe Finland i vinterkrigen. Det ble det ikke noe av ettersom både Norge, Sverige og Finland avslo landgang av allierte tropper på skandinavisk jord. Spesielt Frankrike var tilhenger av å benytte «Altmark»-episoden som et påskudd for at man likevel skulle gå inn i Norge.

For Norges vedkommende ble «Altmark» et diplomatisk problem. Britene hadde krenket den selverklærte norske nøytraliteten, men tyskerne krenket forbudet mot fangetransport i norske farvann. Tyskerne påpekte brudd på norsk nøytralitet, noe Norge hadde avkreftet ved tre anledninger. Det var også åpenbart pinlig for Norge at det viste seg at man ikke hadde inspisert «Altmark» skikkelig.[4]

For Tysklands vedkommende ble «Altmark»-saken et avgjørende argument for en tysk invasjon i Norge – operasjon Weserübung – siden tyskerne ikke lenger stolte fullstendig på den norske nøytraliteten og sikkerheten til de tyske handelsskipene som fraktet jernmalm fra Narvik.[4]

Året etter tok Nasjonal Samlings avis Fritt Folk i bruk betegnelsen «jøssing» etter Jøssingfjord og «Altmark»-saken. Tanken var at ordet skulle brukes foraktelig om engelskvennlige nordmenn. Etter hvert ble ordet tatt opp av Hjemmefronten og brukt som navn på deres tilhengere i Norge. Ordet ble offisielt forbudt i 1943, enda det var Quisling som oppfant det.

  • Fotografi av «Altmark» tatt fra Lockheed Hudson of No. 18 Group, Royal Air Force.
    Fotografi av «Altmark» tatt fra Lockheed Hudson of No. 18 Group, Royal Air Force.
  • Plakatutstilling ovenfor Jøssingfjorden om «Altmark»-saken.
    Plakatutstilling ovenfor Jøssingfjorden om «Altmark»-saken.
  • Utsyn over Jøssingfjorden.
    Utsyn over Jøssingfjorden.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Steen, Erik Anker (1954). Norges sjøkrig 1940-1945. Oslo: Gyldendal. 
  2. ^ Wiggan, s. 171.
  3. ^ «Hvorfor angrep Hitler Norge?». www.aftenposten.no. Besøkt 14. juni 2022. 
  4. ^ a b «Da Hitler fikk høre om fartøysangrepet og frigjøringen av de britiske fangene fikk han et voldsomt raseriutbrudd. Admiral Raeder mente at «Hendelsen stilte hele spørsmålet i et nytt lys, da den viste at regjeringen i Oslo ikke lenger var i stand til å opprettholde nøytraliteten. Det fremgikk for øvrig at regjeringen heller ikke hadde den hensikten.», fra Slaget om Norge 1940, side 50

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Altmark-saken&oldid=24613364»