Vestoppland
Vestoppland | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Innlandet, Akershus | ||
Status | Distrikt | ||
Regionsenter | Gjøvik | ||
Areal | 4 441,26 km² | ||
Befolkning | 101 509 (2024) | ||
Bef.tetthet | 22,86 innb./km² | ||
Vestoppland 60°38′03″N 10°37′33″Ø |
Vestoppland er betegnelsen på områdene i Innlandet og Akershus fylker som ligger vest for Mjøsa, og omfatter distriktene Toten, Hadeland og Land, samt Gjøvik kommune. Bakgrunnen for navnet er den historiske landsdelen Opplandene, og det senere Oplandenes amt, som i store trekk omfattet dagens Innlandet fylke. I noen administrative sammenhenger inngår også Valdres i Vestoppland. Før regionreformen lå hele Vestoppland i Oppland fylke. Lunner og Jevnaker kommuner ble overført til Viken fylke som følge av reformen, og tilhører i dag Akershus fylke.
Distriktet omfatter åtte kommuner med til sammen 100 426 innbyggere (1. januar 2021)[1], hvorav 84 496 bor i Innlandet fylke og 15 930 i Akershus fylke. Samlet areal er 4 441 km², hvorav 3 923 km² ligger i Innlandet og 518 km² i Akershus. Dette medfører at befolkningstettheten i Vestoppland innenfor Innlandets grenser er på 21,54 innb./km² og 30,75 innb./km² innenfor Akershus, noe som er høyt i norsk målestokk. Byene i området heter Gjøvik og Raufoss.
Kommuner
Vestoppland er inndelt i 8 kommuner:
Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall | Flatemål km² |
Målform | Distrikt | Fylke |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
3234 | Lunner | Roa | 9 357 | 291,89 | Bokmål | Hadeland | Akershus | |
3236 | Jevnaker | Jevnaker | 7 037 | 225,74 | Bokmål | Hadeland | Akershus | |
3407 | Gjøvik | Gjøvik | 30 903 | 672,16 | Bokmål | Gjøvik | Innlandet | |
3442 | Østre Toten | Lena | 14 840 | 561,77 | Bokmål | Toten | Innlandet | |
3443 | Vestre Toten | Raufoss | 13 691 | 249,40 | Bokmål | Toten | Innlandet | |
3446 | Gran | Jaren | 13 593 | 756,63 | Bokmål | Hadeland | Innlandet | |
3447 | Søndre Land | Hov | 5 587 | 728,40 | Bokmål | Land | Innlandet | |
3448 | Nordre Land | Dokka | 6 510 | 955,27 | Bokmål | Land | Innlandet |
Kommuneinndelingshistorikk
I 1838 ble området inndelt i kommunene Jevnaker, Gran, Land, Vestre Toten, Østre Toten, Vardal og Biri. I 1847 ble Land delt i Nordre Land og Søndre Land kommuner. I 1861 ble Gjøvik skilt ut som bykommune av Vardal. I 1897 ble Brandbu skilt ut som egen kommune av Gran. I 1898 ble Lunner skilt ut som egen kommune av Jevnaker. I 1907 ble Eina og Kolbu skilt ut som egne kommuner av Vestre Toten. I 1909 ble Snertingdal skilt ut som egen kommune av Biri. I 1913 ble Fluberg skilt ut som egen kommune av Søndre Land, og Torpa skilt ut som egen kommune av Nordre Land. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).
I 1962 ble Brandbu gjeninnlemmet i Gran, og Furulund krets av Gran på vestsiden av Randsfjorden overført til Jevnaker. Samme år ble Fluberg gjeninnlemmet i Søndre Land, og Torpa i Nordre Land. I 1964 ble Vardal, Biri og Snertingdal innlemmet i Gjøvik kommune, Eina ble gjeninnlemmet i Vestre Toten, det meste av Kolbu ble innlemmet i Østre Toten og resterende deler av Kolbu ble gjeninnlemmet i Vestre Toten.
Administrative inndelinger
Tidligere fogderier:
- Hadeland og Land fogderi: Jevnaker, Gran, Lunner, Nordre Land og Søndre Land.
- Toten fogderi: Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten.
- Hadeland IPR: Jevnaker, Gran og Lunner. Jevnaker deltar også i Ringeriksregionen.
- Gjøvikregionen: Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land.
Domsmyndighetsområder: Begge ligger under Eidsivating lagdømme.
- Gjøvik tingrett: Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land, Søndre Land, Gran og Lunner.
- Ringerike tingrett: Jevnaker.
Prostier: Begge ligger under Hamar bispedømme i Den norske kirke.
- Hadeland og Land prosti: Jevnaker, Gran, Lunner, Nordre Land og Søndre Land
- Toten prosti: Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten
Området utgjør sammen med Valdres også Vestoppland politidistrikt og veidistrikt.
Tettsteder
Tettsteder i Vestoppland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[2]
- Gjøvik – 19 454 (Gjøvik)
- Raufoss – 6 962 (Vestre Toten)
- Brandbu/Jaren – 4 612 (Gran)
- Jevnaker – 4 412 (Jevnaker)
- Dokka – 2 857 (Nordre Land)
- Harestua – 2 104 (Lunner)
- Kapp – 2 054 (Østre Toten)
- Hov – 2 040 (Søndre Land)
- Gran/Ringstad – 1 573 (Gran)
- Grua – 1 523 (Lunner)
- Biri – 1 420 (Gjøvik)
- Lena – 1 197 (Østre Toten)
- Reinsvoll – 1 057 (Vestre Toten)
- Skreia – 1 044 (Østre Toten)
- Lunner – 985 (Lunner)
- Roa – 918 (Lunner)
- Bybrua – 892 (Gjøvik)
- Bøverbru – 774 (Vestre Toten)
- Eina – 706 (Vestre Toten)
- Kolbu – 646 (Østre Toten)
- Nordlia – 593 (Østre Toten)
- Lensbygda – 479 (Østre Toten)
- Sletta – 302 (Østre Toten)
- Monssveen – 250 (Gjøvik)
- Helgestad – 235 (Østre Toten)
Byer
Gjøvik fikk bystatus som kjøpstad i 1860.
Historie
Området var opprinnelig en del av landsdelen Opplandene, som omfattet nåværende Hedmark, Oppland, Romerike og Ringerike. Opplandene var inndelt i fylkene Raumafylki (nåværende Romerike og Glåmdalen), Heinafylki (nåværende Hedmarken og Gjøvik), Eystridalir (Østerdalen), Gudbrandsdalir (Gudbrandsdalen) og Hadafylki (Hadeland, Land, Toten og Ringerike). Dagens Vestoppland omfatter dermed størstedelen av Hadafylki, med den forskjell at Hadafylki inkluderte Ringerike, men ikke Gjøvik.
Politikk
Stortingsvalg 2017
Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Vestoppland:[3]
Parti | Stemmetall | % |
---|---|---|
Arbeiderpartiet | 20 795 | 36,4 |
Høyre | 10 604 | 18,5 |
Senterpartiet | 9 290 | 16,2 |
Fremskrittspartiet | 7 868 | 13,8 |
Sosialistisk Venstreparti | 2 600 | 4,5 |
Venstre | 1 537 | 2,7 |
Kristelig Folkeparti | 1 358 | 2,4 |
Miljøpartiet De Grønne | 1 170 | 2,0 |
Rødt | 1 073 | 1,9 |
Andre partier | 905 | 1,6 |
Blanke stemmer | 393 | - |
Valgdeltagelse | 57 593 | 76,1 |
Antall med stemmerett | 75 705 | - |
Stortingsvalg 2013
Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Vestoppland:[4]
Parti | Stemmetall | % |
---|---|---|
Arbeiderpartiet | 23 637 | 41,6 |
Høyre | 11 668 | 20,6 |
Fremskrittspartiet | 8 219 | 14,5 |
Senterpartiet | 4 690 | 8,3 |
Venstre | 2 245 | 4,0 |
Kristelig Folkeparti | 1 967 | 3,5 |
Sosialistisk Venstreparti | 1 528 | 2,7 |
Miljøpartiet De Grønne | 1 254 | 2,2 |
Rødt | 483 | 0,9 |
Andre partier | 1 080 | 1,9 |
Blanke stemmer | 254 | - |
Valgdeltagelse | 57 025 | 76,4 |
Antall med stemmerett | 74 667 | - |
Referanser
- ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2021
- ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2013.
- ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i kommuner i Vestoppland i Oppland». Arkivert fra originalen 27. oktober 2017. Besøkt 27. oktober 2017.
- ^ «regjeringen.no: Stortingsvalget 2013 - Resultater for kommuner i Oppland». Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 8. mars 2015.
Eksterne lenker