Focke-Wulf Fw 200
| Focke-Wulf Fw 200 | |||
|---|---|---|---|
 Focke-Wulf Fw 200 C Condor (SG+KS), foto tatt 1941 | |||
| Informasjon | |||
| Rolle | Passasjerfly | ||
| Produsent | Focke-Wulf Flugzeugbau GmbH | ||
| Designet av | Kurt Tank | ||
| Første flyvning | 27. juli 1937 | ||
| Status | Pensjonert | ||
| Brukt av | Lufthansa Luftwaffe | ||
| Produsert | 1937 – 1944 | ||
| Antall produsert | 276 | ||
Focke-Wulf Fw 200 «Condor» (Kondor), var et tyskprodusert fire-motors fly fra Focke-Wulf som fløy for første gang 27. juli 1937. Flyet ble opprinnelig bygget som et langdistanse passasjerfly, og ved utbruddet av andre verdenskrig ble det benyttet som transportfly for forskjellige høytstående militære, deriblant Adolf Hitler og Heinrich Himmler. De fleste av flyene ble under krigen ombygd til langdistanse overvåknings- og bombefly, og utgjorde en stor trussel mot allierte konvoier.
Sivil bruk
Fw 200 var det første flyet som fløy non-stop mellom Berlin (Staaken) og New York. Flygningen som ble gjennomført av Lufthansa som en prøveflyvning med tanke på en ruteflyvning, ble gjennomført i tidsrommet 10.–14. august 1938. Sterk motvind førte til at turen til New York tok 24 timer og 36 minutter, mens returen under gunstige vindforhold ble gjennomført på 19 timer og 55 minutter. Condorflyet D-ACON med firemanns besetning var gjenstand for stor oppmerksomhet på begge sider av Atlanterhavet.
Militær bruk
Ved utbruddet av andre verdenskrig hadde Japan bestilt en Fw 200 for militært bruk. Denne varianten, som ble designet av Kurt Tank, ble imidlertid holdt tilbake i Europa på grunn av krigen og dannet grunnlaget for videre produksjon av den militære varianten.
11. oktober 1944 falt et FW 200 ned i Lavangsfjorden i Lavangen. Ombord var 51 personer, alle omkom. 41 av disse var kvinner. Passasjerene var evakuert fra Finland.[1]
Varianter
Fw 200 ble produsert i tre versjoner – A, B og C. Model A var et rent sivilt passasjerfly og ble benyttet av Lufthansa, DDL i Danmark og Syndicato Condor i Brasil. Model B og C ble brukt som langdistanse bombefly, rekognoseringsfly, troppe- og VIP-transportfly. Adolf Hitler benyttet en modifisert prototyp, en Fw 200 V1 som sitt personlige transportfly. Hans sete i kabinen var utstyrt med pansring og en automatisk fallskjerm. Flyet fikk navnet «Immelmann III», og hadde registreringsnummer «D-2600», som etterhvert ble forandret til «WL+2600» og til slutt «26+00».
- Fw 200 A-0 – Prototyper.
- Fw 200 B-1 – Transportfly med fire BMW 132Dc motorer.
- Fw 200 B-2 – Transportfly med fire BMW 132H motorer.
- Fw 200 C-0 – Før-produksjonsparti på 10 fly med strukturelle forsterkninger, fire ble produsert som ubevæpnede transportfly, mens seks hadde bevæpning.
- Fw 200 C-1 – Første militære type, BMW 132H motorer, økt bevæpning, plass til fire 250 kg bomber.
- Fw 200 C-2 – Lik C-1, men med forbedrede motordeksler som reduserte luftmotstanden. Plass til utvendig 250 kg bombe eller 300 l bensintank.
- Fw 200 C-3 – Ytterligere strukturelle forsterkninger; utstyrt med fire Bramo 323 R-2 stjernemotorer.
- Fw 200 C-3/U1 – Økt bevæpning; 15 mm MG 151 i motorisert kanontårn, 20 mm MG FF byttet ut med 20 mm MG 151/20 kanon.
- Fw 200 C-3/U2 – Originalt dorsalt kanontårn, MG 151/20 kanon byttet ut med 13 mm MG 131; utstyrt med Lotfe 7D bombesikte.
- Fw 200 C-3/U3 – Bevæpning økt med to ytterligere 13 mm MG 131.
- Fw 200 C-3/U4 – 7,92 mm MG 15 byttet ut med 13 mm MG 131; ekstra skytter.
- Fw 200 C-4 – Lik C-3, men med FuG Rostock radar, senere utstyrt med FuG 200 Hohentwiel radar.
- Fw 200 C-4/U1 – Høy-hastighets transportfly, kun ett eksemplar bygget; Heinrich Himmlers private transportfly.
- Fw 200 C-4/U2 – Høy-hastighets transportfly, kun ett eksemplar bygget.
- Fw 200 C-6 – Modifisert for å bære Henschel Hs 293 raketter.
- Fw 200 C-8 – Utstyrt med FuG 203b Kehl III rakett-kontrollsystem, Utstyrt med Hs 293 raketter.
- Fw 200 S-1 – Betegnelse på Fw 200 V1 som fløy fra Berlin til Tokyo.
Bevarte eksemplarer
Det eksisterer kun ett bevart eksemplar av denne flytypen. Dette eksemplaret ble hevet fra Trondheimsfjorden på slutten av 1990-årene, og transportert til Tyskland for restaurering ved Deutsches Technikmuseum i Berlin. En forespørsel om å få hente ned vingene fra en Fw 200 på Kvitanosi nær Voss for å komplementere denne restaureringen ble akseptert av Forsvarsmuseet i 2003. Planene ble imidlertid omgjort etter sterkt press fra lokalbefolkningen som ønsket at flyvraket skulle bli liggende som et turmål og krigsminne.
Spesifikasjoner (C-3/U4)
| Tekniske data | |
|---|---|
| Mannskap | 5 – 7 |
| Lengde | 23,46 m |
| Vingespenn | 30,85 m |
| Høyde | 6,3 m |
| Vingeareal | 118,00 m² |
| Vekt (uten last) | 12 951 kg |
| Vekt (maksimalt) | 22 700 kg |
| Motor | 4 × BMW-Bramo Fafnir 323R-2 (4 × 1 200 hk) |
| Ytelser | |
| Maksimal hastighet | 360 km/t |
| Rekkevidde | 3 550 km |
| Marsjhøyde | 5 800 m |
| Klatrefart | 200 m/min |
| Bevæpning | |
| Maskingeværer | 1 × MG 151/15, 15 mm 5 × MG 15, 7,92 mm 1 × MG 131, 13 mm |
| Maskinkanoner | 1 × MG 151/20, 20 mm |
Referanser
- ^ «Flytragedien i Lavangen - Skjelnes 1944 | Nordnorsk historie». Besøkt 21. november 2023.