Byte
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
En byte (uttales bajt) er en enhet for mengde av elektronisk informasjon. Betegnelsen er brukt om en gruppe av binærsifre (bit) og vanligvis om en gruppe på 8 bit. I eldre 8 bits datamaskiner er én byte den minste mengden minne som kan adresseres. Selv om dags maskiner har mye lengre dataord enn 8 bits (i dag 128 bit), så brukes forsatt definisjonen på et at en byte tilsvarer 8 bits.
Ordet ble først tatt i bruk av maskinvareprodusenten IBM en gang i datamaskinenes barndom. Det ble da brukt om grupper på 5, 6 og 7 binærsifre før også de endte opp på 8. For å unngå misforståelser kalles ofte en gruppe på 8 binærsifre for en oktett, mens en bestående av syv bit kalles septett. En byte benevnes "B", mens en bit har benevning "b".
Én byte er ofte sammenfallende i størrelse med ett tegn, selv om man i dag har innført tegnsett hvor ett tegn blir representert ved hjelp av flere byte (se Unicode eller UTF-8).
Enhet for datamengde
Av og til brukes begrepet kbyte/s eller KB/s for å angi fart over nettverk, men dette er ingen standardisert måleenhet og bør unngås grunnet overhengende fare for sammenblanding med bit/s, bit pr. sekund.
Prefiksene kilo (k), mega (M), giga (G) med flere, blir ofte brukt til å angi hvor mange byte en datamengde opptar. Disse prefiksene er tierpotenser, men siden datamaskiner opererer med totallsystemet, er det ofte mer hensiktsmessig å oppgi tallene i toerpotenser, slik som kibibyte (KiB), mebibyte (MiB), gibibyte (GiB) og så videre.
Når man snakker om overføringsfart, betyr liten k vanligvis 1000, men dersom man snakker om lagringskapasitet betyr k 1024. Noen benytter derfor en stor K hvis det er snakk om 1024. Likevel hender det at tierpotens-prefiksene brukes i betydning av toerpotens-prefiksene.