Hopp til innhold

Forside

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Velkommen til Wikipedia,
den frie encyklopedien som du kan forbedre.

643 535 artikler på bokmål og riksmål

Ukens artikkel (uke 11)

Uranus’ sørlige halvkule i omtrentlig naturlige farger (venstre) og i høyere bølgelengder (høyre) som viser de svake skystripene og atmosfæren.
Uranus’ sørlige halvkule i omtrentlig naturlige farger (venstre) og i høyere bølgelengder (høyre) som viser de svake skystripene og atmosfæren.

Uranus’ klima er sterkt påvirket av både mangelen på indre varme (som begrenser aktiviteten i atmosfæren), og av den ekstreme aksehelningen, som gir store årstidsvariasjoner. Atmosfæren er betydelig roligere enn atmosfærene til gasskjempene Jupiter, Saturn og Neptun, som planeten ellers sammenlignes med.

Man vet lite om årstidsvariasjonene på Uranus, fordi et Uranus-år tilsvarer 84 jordår. En rekke vitenskapelige oppdagelser er likevel gjort. Det er mulig at et massivt nedslag har forårsaket både aksehelningen og tapet av indre varme. Det er også mulig at en barriere i atmosfærens øvre lag forhindrer varmen i å nå til overflaten. Da romsonden Voyager 2 fløy forbi Uranus i 1986 observerte den bare ti skyformasjoner over hele planeten. ► Les mer her

Dagens skandinaviske artikkel (nynorsk)

Langsnuta flaggermus
Langsnuta flaggermus

Langsnuta flaggermus (Platalina genovensiu) er ein art i bladnasefamilien Phyllostomidae. Arten finst berre i nordlege delar av Chile og i Peru. Han lever for det meste av nektar og frukt frå kaktus. Arten er sjeldan, men har ei vid utbreiing med minst 25 kjende populasjonar. Han er oppført som nær trua på grunn av habitatsdegradering som fører til tap av den viktigaste matkjelda hans.

Langsnuta flaggermus har vanlege mål på rundt 81 mm i total lengd, vengespenn på 341 mm, og vekt mellom 19,5 og 19,9 gram. Ho er den største flaggermusa i underfamilien Lonchophyllinae. Denne storleiken kan vere ei tilpassing til nattlege temperaturar som nærmar seg 0°C. Arten er kjend for det svært lange snutepartiet, som kan indikere auka spesialisering. Les meir …

Arkiv · Dette er ukens artikkel på nynorsk Wikipedia

Slik vokser leksikonet fram …

Sofija Andrukhovytsj
Sofija Andrukhovytsj
  • Fiolinist og orkesterleder Marek Weber (1888–1964) var en av de mest populære i Europa i mellomkrigstiden.
  • Forfatteren Sofija Andrukhovytsj (født 1982; bildet) ble tildelt BBC News Ukrainian book of the year award i 2014.
  • Venstrepolitikeren og sorenskriveren Ketil Skogen (1884–1970) var en pådriver for bruk av nynorsk i rettsvesenet
  • VM i hundekjøring 2025 ble arrangert på Røros 9.–15. februar 2025.
  • Den tyske historikeren Andreas Hillgruber (1925–1989) mente det ikke var moralsk forskjell på bombingen av Tyskland i 1944–1945 og holocaust.
  • Iver Johnson (1841–1895) fra Stryn ble en av USAs største våpenprodusenter.
  • I den tyske historikerstriden, Historikerstreit, ble det på 1980-tallet debattert om holocaust egentlig var noe spesielt.
  • Sportsklatring under Sommer-OL 2024 – Kombinasjon kvinner ble arrangert på Site d’escalade du Bourget.

Søsterprosjekter

Wikipedia utgis av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, som driver flere flerspråklige og frie prosjekter hvor alle kan bidra.

Aktuelt

Johannes Høsflot Klæbo
Johannes Høsflot Klæbo

Bakgrunn: Krigen i GazaKrigen i UkrainaKrigen i MaliBorgerkrigen i Jemen
Politikk: Forbundsdagsvalget i Tyskland
Sport: Ski-VM • EM i friidrett innendørs

Nylig avdøde

David Vunagi
David Vunagi

I dag

Den 11. mars:

Christian Michelsen
Christian Michelsen

Om Wikipedia

Wikipedia er en encyklopedi på vel 300 språk, som skrives av frivillige bidragsytere fra hele verden. Innholdet kan kopieres og brukes fritt. Vi startet i 2001 og arbeider nå på flere enn 60 millioner artikler, hvorav 643 535 i den norske utgaven på bokmål og riksmål. På den nynorske versjonen arbeides det på flere enn 160 000 artikler. Les mer om hvordan du kan bidra!