Forside
Ukens artikkel (uke 5)
Bardalfeltet er et stort helleristningsfelt i Steinkjer, Trøndelag. Det spesielle med helleristningene på Bardal er at bergkunstfigurer fra steinalderen, bronsealderen og jernalderen finnes på den samme flata, og at de nyere figurene er hogd over figurer fra steinalderen. Det har vært hugget bilder i berget her gjennom flere tusen år, fra 4000 f.Kr. til år 0.
De to hovedkategoriene av helleristninger i Norden er veideristninger og jordbruksristninger. Veideristningene er eldst, og har motiv med ulike byttedyr eller totemdyr: hjortedyr, hvaler og sjøfugl. De yngste ristningene er jordbruksristninger fra bronsealderen og eldre jernalder. Motivene her er særlig båter, men også skålgroper, mennesker, hester og geometriske figurer. På Bardal finnes begge kategoriene på samme felt. ► Les mer her.
Dagens skandinaviske artikkel (nynorsk)
Jakobittopprøret i 1745, også kjent som «Forty-five Rebellion» eller berre «The '45», var eit forsøk av Karl Edvard Stuart på å ta tilbake den britiske trona for far sin, Jakob Edvard Stuart. Oppreisten gjekk føre seg under den austerrikske arvefølgjekrigen, då det meste av den britiske hæren kriga på Kontinentet. Han blei likevel slått ned, og viste seg å vera det siste av jakobittopprøra som hadde byrja i 1689 med større utbrot i 1708, 1715 og 1719.
Karl byrja opprøret 19. august 1745 ved Glenfinnan i Det skotske høglandet. Han erobra Edinburgh og sigra i slaget ved Prestonpans i september. Ved eit rådsmøte i oktober gjekk skottane med på å invadera England etter at Karl gav dei forsikringar om solid støtte frå engelske jakobittar samstundes som franske troppar ville gjera landgang i Sør-England. Trass i ein siger ved Falkirk Muir i januar 1746, gjorde slaget ved Culloden i april slutt på opprøret og mykje av støtta for Stuart-saka. Les meir …
Slik vokser leksikonet fram …
- Adelsmannen Manderup Parsberg (1546–1625) (bildet) skadet Tycho Brahes nese i en duell.
- Journalisten Asbjørn Svarstad ble i 2024 tildelt Willy Brandt-prisen
- Politiker og redaktør Čestmír Císař (1920–2013) var sentral under Prahavåren.
- Katharina von Kardoff-Oheimb (1879–1962) regnes som en av det tyske demokratiets pionerer.
- Magnus Carlsen Chess Tour 2020 foregikk online, og hadde en premiepott på 1 million dollar.
- Gisèle Pelicot (født 1952) beskrives som et feministisk ikon etter å ha stått frem om massevoldtekt.
- Beyond the Gates er en årlig musikkfestival for ekstremmetal i Bergen.
- Kritiske mineraler og metaller er viktige råmaterialer med stor risiko for forsyningsforstyrrelser.
- Dette er eksempler på gode nye Wikipedia-artikler.
- Arkiv
- Flere nye artikler her
Søsterprosjekter
Wikipedia utgis av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, som driver flere flerspråklige og frie prosjekter hvor alle kan bidra.
Aktuelt
- Davide Ghiotto (bildet) setter verdensrekord på 10 000 meter på skøyter med 12.25,69.
- Donald Trump blir innsatt som USAs president.
| Bakgrunn: | Krigen i Gaza • Krigen i Ukraina • Krigen i Mali • Borgerkrigen i Jemen |
| Sport: | Håndball-VM |
Nylig avdøde
.jpg)
- 27. januar – Baldur Preiml, østerriksk skihopper (85)
- 27. januar – Fred Harles, luxembourgsk dirigent (78)
- 25. januar – Greg Bell (bildet), amerikansk friidrettsutøver (94)
- 24. januar – Per Midtstigen, norsk folkemusiker og skøyteløper (71)
I dag
Den 28. januar:
- 1077 – Den ekskommuniserte tysk-romerske keiser Henrik IV gjennomførte sin kanossagang til pave Gregor VII.
- 1547 – Kong Henrik VIII av England døde.
- 1754 – Den dansk-norske historikeren og forfatteren Ludvig Holberg døde.
- 1857 – Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab ble stiftet.
- 1884 – Partiet Venstre ble stiftet.
- 1918 – Den finske borgerkrigen begynte.
- 1928 – Christopher Hornsrud dannet Norges første Arbeiderparti-regjering.
- 1932 – Japan erobret Shanghai.
- 1935 – Island ble det første landet som legaliserte abort.
- 1986 – Romfergen Challenger (bildet) gikk i oppløsning like etter oppskytning. Alle de sju astronautene om bord mistet livet.
- 2002 – Den svenske forfatteren Astrid Lindgren døde.
Om Wikipedia
Wikipedia er en encyklopedi på vel 300 språk, som skrives av frivillige bidragsytere fra hele verden. Innholdet kan kopieres og brukes fritt. Vi startet i 2001 og arbeider nå på flere enn 60 millioner artikler, hvorav 641 667 i den norske utgaven på bokmål og riksmål. På den nynorske versjonen arbeides det på flere enn 160 000 artikler. Les mer om hvordan du kan bidra!