Knut Torsplass
| Knut Torsplass | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. aug. 1843[1] Alvdal[2] | ||
| Død | 14. sep. 1928[1] (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, bonde | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Alvdal kirkegård[1] | ||
Knut Toresen Torsplass (1843–1928), mest kjent under navnet «Malena-Knut», var en felespeller fra grenda Plassen i Alvdal. Han var i lang tid den fremste tradisjonsbæreren innenfor folkemusikken i Alvdal.
Musikken hadde han først og fremst lært av sin bestefar Knut Eriksen Strømmen (f. 1786)[3][4] Denne Knut er i noen sammenhenger kjent under navnet Malena-Knut eller Gammel-Malena’n og regnes som den første spellemannen som er kjent i Alvdal. Men det er først og fremst hans barnebarn som huskes som spellemann i ettertida. Gammel-Malena’n hadde flere ganger vært «i felten» i ufredsåra fram mot 1814 og blitt inspirert av nye slåttetradisjoner som han brakte med seg til hjembygda, og som han videreførte til Knut Torsplass. Andre spellemenn i Alvdal som har vært inspirasjonskilder for Knut var Blostrup Kristofferson («Pilatus-Blostrup») f. 1787, Erik Måna og Peder Sveien.
Knut var mye brukt som spellemann på fester og brylluper i området.[5][6] Hans repertoar besto stort sett av springleker, som var den mest brukte dansen i området i siste halvdel av 1800-tallet, men det er bevart omtrent 20 polser, en del hallinger og brurmarsjer etter ham som er festet på notepapiret av lektor Ole Ryssdal fra Trondheim som møtte Knut i 1918. Valsen kom i bruk senere i området og er ikke mye representert i Malena-Knuts spill. Hans spill er i flere sammenhenger betegnet som noe alderdommelig med vekt på de gamle spellemannstradisjoner.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Knut Thorsen Torsplass», besøkt 21. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folketellingen i Norge i 1891, www.digitalarkivet.no, oppført som Knud Toresen[Hentet fra Wikidata]
- ^ Feletradisjoner i Hedmark,Olav Sæta(1997)[død lenke]
- ^ Einar Steimoeggen: Alvdal bygdebok, bind 1, s 340
- ^ Einar Steimoeggen: Alvdal bygdebok, bind 2, s 523
- ^ Leif Braseth: Fra sullabenk til rockefot – Alvdals musikkhistorie