Wikipedia

Tinn (kommune)

kommune i Telemark fylke i Norge

Tinn er en kommune i Telemark fylke, og ligger i regionen Øvre Telemark. Den grenser i nord mot Nore og Uvdal, i øst mot Rollag og Flesberg, i sør mot Notodden, Hjartdal og Seljord, og i vest mot Vinje.

Tinn

Våpen

Kart over Tinn

LandNorges flagg Norge
FylkeTelemark
Statuskommune
Innbyggernavntinndøl
Grunnlagt1838
Adm. senterRjukan
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
2 045,13 km²[2]
1 848,01 km²[1]
197,12 km²[1]
Befolkning5 546[3] (2023)
Bef.tetthet3 innb./km²
Antall husholdninger2 800
Kommunenr.4026
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerKathrine Kvåle Haatvedt (Ap) (2023)
Kart
Tinn
60°00′33″N 8°33′34″Ø
Tinn på Commons
Austbygde fra sørsiden av Tinnsjå
Foto: Tommy Gildseth
Gaustatoppen er i Tinn kommune.
Rjukan kirke
Foto: Roar Johansen
Rjukanbanen gikk med jernbaneferge på Tinnsjø, her ved Mæl.

Geografi

rediger

Tinn kommune strekker seg langt inn på Hardangervidda. Tinns mest kjente sted er Gaustatoppen 1 883 moh. Årlig går 100 000 mennesker til toppen av fjellet[trenger referanse]. På klare dager kan man se 1/8 av Norge fra toppen. I 2004 begynte også en storstilt utbygging ved Gaustatoppen til et av Norges største vintersportssteder. Tinn har mange hytter (fritidsboliger), med utbyggingen vesentlig i Gausta-området og Skirvedalen.

Kommuneadministrasjonen holder til i byen Rjukan som har i underkant av 3 500 innbyggere, og ligger mellom 280 og 350 moh.

Krossobanen er Nord-Europas første taubane. Den ble bygget i 1928 som en gave til folket fra Norsk Hydro.

Andre tettsteder i kommunen er Miland, Mæl, Atrå, Tinn Austbygd og Hovin, der Tinn Austbygd er det største med hensyn til handel og innbyggere. Tinn-vassdraget er Møsvatnet, Kalhovdfjorden, Tinnsjø og Heddalsvatnet.

Tinn er den nest største kommunen i Telemark og den 28. største i Norge i utstrekning. Den største utstrekningen fra nord mot sør er ca. 46 km og fra vest til øst ca. 70 km.

Tinn er preget av høytliggende fjellområder med en høydeforskjell fra 188 moh. (Tinnsjøen) til oppunder tregrensa, det er lite åker og eng, men mye fjell og skog og mange elver, fosser og innsjøer i alt (375) innsjøer.

De høyeste fjellene i kommunen

rediger

Politikk

rediger

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Tinn.

Kommunestyrevalget 2023

rediger

Ved kommunestyrevalget i 2023 var det 4 601 stemmeberettigede i kommunen. Avgitte stemmer var 2 829 dvs. 62 prosent.

Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 32,2 +9,0 882 +164 8 +2 2
Høyre 22,9 -1,3 628 -117 6 2
Senterpartiet 16,4 -12,0 450 -424 4 -3 1
Sosialistisk Venstreparti 15,2 -2,8 416 -138 4 -1 1
Fremskrittspartiet 8,0 +4,3 219 +104 2 +1 1
Venstre 3,1 +0,6 86 +8 1 +1
Miljøpartiet De Grønne 2,2 +2,2 61 +61
Valgdeltakelse/Total 62,0 % 2 829 25 7
Ordfører: Kathrine Kvåle Haatvedt (Ap) Varaordfører: Bent Frode Bystrøm (H)
Merknader: Kilde: [4][5]

Norsk Industriarbeidermuseum

rediger

Rjukanfossen ga grunnlaget for Vemork, verdens største kraftstasjon i 1911. Stasjonen har nå blitt et museum hvor man kan oppleve det fantastiske energieventyret og se utstillinger av industriutviklingen i Norge og på Rjukan.

Museet er kanskje mest kjent for sin presentasjon av Rjukans krigshistorie. Vemork var åstedet for en av de viktigste sabotasjeaksjoner under 2. verdenskrig, da norske sabotører hindret tyskerne i å utvikle atomvåpen av tungtvannet som ble produsert her. Utstillingen «Atomkappløpet» gir en spennende og innsiktsfull presentasjon av de fire tungtvannsaksjonene og de alliertes bestrebelser på å utvikle en atombombe. I filmrommet vises filmen If Hitler had the bomb – en dokumentar om tungtvannssabotasjen.

Vemork kraftstasjon er kommunens tusenårssted.

Dialekt

rediger

I Tinn kommune er originalspråket «tinndøl». Tinndøl er i dag en utdøende dialekt, som nå for det meste kun snakkes av personer over 30 år. Men fremdeles er det noen få ungdommer som fortsetter å snakke tinndøl, selv om dette er stort sett er et fenomen i bygdene Atrå, Tinn Austbygd, Hovin og Tessungdalen. Svein Gollo ga i 1997 ut et hefte om tinndølen, der han hadde samlet inn gamle ord og uttrykk fra slik de gamle tinndølene snakket.

I dag snakkes i tillegg rjukandialekt i byen Rjukan. Dialekten er påvirket av innflyttingen til Vestfjorddalen gjennom de siste hundre år. Rjukandialekta lyder som en Oslo-øst variant med tjukke l-er som i tinndøl, og med innslag fra Østlandet for øvrig. Helt spesielt for rjukandialekta er blant annet å si træra og tæra i stedet for trærne og tærne.

Kultur

rediger

Kultur og idrett har vært et satsingsområde i Tinn kommune i en årrekke, og tilgodesees med gode bevilgninger.

Kulturanlegg og kulturbygg i Tinn

Idrett

rediger

Tinn kommune har satset tungt på breddeidrett i en årrekke, og har innført gratis bruk av idrettsanlegg. For dette, og idrettsanleggenes tilstand og tilgjengelighet, ble Tinn kommune kåret til "Årets idrettskommune", som den aller første som fikk denne æresbevisningen, under den store idrettsgallaen i januar 2002.

Idrettsanlegg i Tinn:

De 16 idrettslagene i Tinn: Blefjell Idrettslag, Fjellguten Skilag, Friskis&Svettis Tinn, Miland Idrettslag, NMK Tinn, Rjukan Dykkerklubb, Rjukan Fjellsportgruppe, Rjukan Golfklubb, Rjukan Idrettslag, Rjukan Modellflyklubb, Rjukan og Omegn Rideklubb, Rjukan Pistolklubb, Tinn Idrettslag, Tinn Skiskytterlag, Tinn Snøscooterklubb.

Vennskapskommuner

rediger

Kjente tinndøler

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^ Valgresultat.no
  5. ^ «Møte i kommunestyret 05.10.2023». Tinn kommune. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tinn_(kommune)&oldid=24183536»