Mammon

Mammon er et ord som brukes i Bibelen om jordisk gods eller om en tankegang som setter materiell rikdom høyt. Ordet i Bibelen er μαμμωνάς (mammonas), et gresk ord som på latin ble gjengitt som mammon og stammer fra det arameiske språket. Mammon, penger, rikdom, jordisk gods. I Det nye testamente havesykens avgud (Matt 6,24, Luk 16,9–13).

Kristne begynte fra tidligste tider å bruke Mammon pejorativt om tøylesløs materialisme og grådighet, og gjerne utvidende om også fråtseri og urettmessig ervervet verdslig gods.

Bibelen

I Matteusevangeliet 6,24 sier Jesus:

«Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.»

I Lukasevangeliet forekommer ordet flere ganger i annen kontekst i en perikope (16, 9-13), men til slutt er poenget og formuleringen identisk:

«Ingen slave kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.»

Når ordet er innarbeidet på norsk, skyldes det at verken Vulgata (latin) eller en rekke sentrale oversettelser til andre språk - for eksempel Lutherbibelen (tysk) - har ditsatt noen oversettelse. Norske bibelutgaver har holdt seg til denne oversettertradisjon.

De fleste andre språks bibeloversettelser holder seg i samme tradisjon: finsk-italiensk (mammona), dansk-fransk-estisk-nederlandsk (mammon), spansk (mammón), portugisisk (mamon), polsk-russisk-tagalog (mamona / Мамона) og kinesisk (玛门 mǎmén). Engelsk har variert mellom mammon og talespråksord for penger eller rikdom.

Etymologi

Det er noe variasjon blant språkforskerne om ordets opprinnelse. Men det kan synes mest sannsynlig at evangeliefortellingenes Mammon opprinnelig kommer fra gammelsyrisk mámóna og arameisk mamon der det betyr 'rikdom'. På misjnaisk hebraisk bruker en ordet 'ממון mmôn i betydningen penger,^[1]^[2]^[3] rikdom^[4] eller gods^[5], skjønt det kanskje også kan ha betydd «det man setter sin lit til».^[6]

Personifisering

Mammon i Collin De Plancys Dictionnaire Infernal

Likesom Det nye testamente kan gi tolkningsrom for, anlegger mange skrifter opp gjennom historien et personifiserende perspektiv på Mammon. Augustin skriver «Lucrum Punice Mammon dicitur» (referanse til Matt 6,24), Gregor Illuminator mente at Mammon var et annet navn for Beelzebub.

I middelalderen var Mammon vanligvis personifisert som griskhetens, rikdommens og urettferdighetens demon. Peter Lombard hevdet: «Rikdommen kalles ved en demons navn, nemlig Mammon, for Mammon er et navn på en djevel, etter hvem rikdom er oppkalt på det syriske tungemål.» Piers Plowman hevder også at Mammon er en guddom. Nicolaus Lyranus (som kommenterer Lukas-passasjen) sier: «Mammon est nomen daemonis» (Mammon er navnet til en demon).

Man har imidlertid ikke funnet noen historiske vitnemål om en syrisk gud med det navnet, og senere oppfatninger av Mammon som en person kan tilbakeføres til Edmund Spensers The Faerie Queene og John Miltons Paradise Lost der Mammon er en fallen engel som verdsetter verdslig rikdom over alt annet. Collin De Plancys okkulte verk Dictionnaire Infernal peker ut Mammon som «Helvetes ambassadør i England».

Den personifiserte Mammon minner i beskrivelsene imidlertid ofte om de greske gudene Hades eller Plutos, og de romerske Dis Pater eller Pluto og han kan i mange etterbibelske skildringer derfor kanskje være basert på dem eller sammensmeltninger av dem. I Den guddommelige komedie av Dante er Pluto velstandens varglike demon, i middelalderen ble ulven ofte assosiert med griskhet. Thomas Aquinas beskriver metaforisk pengekjærlighetens synd som «Mammon oppbåren fra helvete på en varg for å sette menneskets hjerte i griskhetens brann».

Koranen

I Koranen møter man en skikkelse ved navn Haman som nevnes sammen med «Farao» seks ganger i to surer, 28:6; 28:8; 28:38; 29:39; 40:34 og 40:36. Muslimsk tradisjon identifiserer denne Haman som en person som er ustyrtelig rik.

Referanser

^ Michael Sokoloff, JHU Press, Jan 3, 2003, A Dictionary of Jewish Babylonian Aramaic of the Talmudic and Geonic Periods, s. 682
^ Translation and definition "ממון", Dictionary Hebrew–English online (Modern Hebrew)
^ Howard H. Covitz, PhD, March 30, 2000, Shabbos and Proper Nouns: "When scriptural translators chose not to translate ממון (mammon), this common Babylonian-exile word for money, they effectively neutered the Galilean’s admonition against idolizing riches, against wealth-worship, by thus-making scripture resonate with proscriptions against another transgression, against the worship of strange Gods."
^ Fernandez, Miguel Perez (1999). An Introductory Grammar of Rabbinic Hebrew. Brill. s. 5. ISBN 978-90-04-10904-9.
^ R. T. France, "God and Mammon" i The Evangelical Quarterly, Vol. 51 (Jan.–Mar. 1979), s. 9
^ Hastings, James, ed.; New York, Scribners, 1908–1921, Encyclopedia of Religion and Ethics, Volume 8:374

Litteratur

Jochen Weiß: Mammon. Eine Motivgeschichte zur Religiosität des Geldes. Dissertation, Universität Mannheim 2004 (E-tekst)

Eksterne lenker

[1] Michael Sokoloff, JHU Press, Jan 3, 2003, A Dictionary of Jewish Babylonian Aramaic of the Talmudic and Geonic Periods, s. 682

[2] Translation and definition "ממון", Dictionary Hebrew–English online (Modern Hebrew)

[3] Howard H. Covitz, PhD, March 30, 2000, Shabbos and Proper Nouns: "When scriptural translators chose not to translate ממון (mammon), this common Babylonian-exile word for money, they effectively neutered the Galilean’s admonition against idolizing riches, against wealth-worship, by thus-making scripture resonate with proscriptions against another transgression, against the worship of strange Gods."

[4] Fernandez, Miguel Perez (1999). An Introductory Grammar of Rabbinic Hebrew. Brill. s. 5. ISBN 978-90-04-10904-9.

[france-5] R. T. France, "God and Mammon" i The Evangelical Quarterly, Vol. 51 (Jan.–Mar. 1979), s. 9

[Hastings-6] Hastings, James, ed.; New York, Scribners, 1908–1921, Encyclopedia of Religion and Ethics, Volume 8:374

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]