Idfu
Idfu (alternativt Edfu eller Edfo, arabisk: إدفو, Idfū; kjent i antikken som Behdet) er en egyptisk by i Assuan i det sørlige Egypt. Byen ligger ved Nilens vestbredde, cirka 650 kilometer sør for hovedstaden Kairo, og har en befolkning på 290 798 i 2021.[1]
| Idfu | |||
|---|---|---|---|
| Edfu | |||
 Fasaden på tempelet i Idfu | |||
| Ligger ved | Nilen | ||
| Befolkning | 84 400 (2017) | ||
| Høyde o.h. | 86 meter | ||
| Politikk | |||
| Guvernement | Aswan | ||
Posisjonskart   Idfu Idfu (Egypt) | |||
 Idfu 24°58′41″N 32°52′44″Ø | |||
Idfu er kjent for sitt godt bevarte ptolemeiske tempel dedikert guden Horus fra gresk-romersk tid, og en eldre bosetning, Tell Idfu, som går tilbake til førdynastisk tid i Egypt. Rundt 5 km nord for Idfu er det levninger av flere små trappepyramider.
Horustempelet i Idfu
rediger- Se hovedartikkel, Tempelet i Idfu
Byen er kjent for sitt ptolemeiske tempel, bygd mellom 237 og 57 f.Kr. og ble fullført mens Kleopatra styrte. Av alle levninger av templer i Egypt er dette tempelet det som er mest fullstendig bevart.[2] Det er bygget i blokker av sandstein over fundamentet av et mindre tempel fra Det nye rike, orientert øst mot vest, med fasade mot elven. Den senere strukturen fra ptolemeiske tid hadde fasade nord mot sør og ruiner fra en eldre tempelpylon (monumentalt inngangsparti) som kan bli sett på østsiden av den første plassen.
Oldtidens Tell Idfu
redigerRundt 50 meter vest for det ptolemeiske tempelet ligger ruinene av en oldtidsbosetning i Idfu. Denne bosetningen kaltes Wetjeset-hor på egyptisk, og senere ble den omtalt som Djeba, og på gresk som Απολλινόπολις, Apollinòpolis, som ble til romerske Apollinopolis Magna. I henhold til Notitia Dignitatum ble deler av militærenheten Legio II Traiana Fortis («Trajans andre legion») stasjonert der, ved Apollo superior.
Selv om det er beskjedent og lite å se for turister, er Tell Idfu et viktig arkeologisk sted som inneholder mer historisk bevis av større verdi enn tempelet. Betydelige deler av bosetningen viser store skader fra erosjon og vandalisme i form av utvinning av sebakh. Lokalbefolkningen har gravd etter organisk materiale som blir brukt som gjødsel og brensel,[3] gravplyndring har ført til at oldtidsgjenstander har blitt solgt på det ulovlige markedet. Likevel er det nok igjen for å vitne om egyptisk historie tilbake til førdynastisk tid. Levninger av bosetningen (tell) har gitt innsikt i utviklingen av Idfu som en provinsby fra slutten av Det gamle rike og fram til den bysantinske perioden. Bosetningen ved Idfu var hovedstaden for andre nome (provins) i Øvre Egypt, og spilte en viktig rolle i regionen.[4] Den eldste delen av byen, som kan bli datert til slutten av Det gamle rike, ligger innenfor den østlige delen av bosetningen, ikke langt fra tempelet. Det er bevis for at byen hadde blomstrende vekst i løpet av første mellomepoke da den ekspanderte omfattende mot vest. Den var en av de få bosetningene i det sørlige Egypt som hadde vekst og framgang da nordlige Egypt, særlig i Nildeltaet, var i en økonomisk tilbakegang.
I dag er oldtidshaugen Tell Idfu bevart og inneholder fullstendig arkeologiske kilder for menneskelig virksomhet datert til Det gamle rike og fram til den gresk-romerske perioden. Det er derfor ideelle forholde for å undersøke utviklingen av en provinsby gjennom mer enn 3000 år med historie. Byens administrative senter har blitt avdekket med levninger fra en søylehall datert til slutten av Mellomriket, og en stor plass for kornkammer, som fungerte som et kornlager for denne provinshovedstaden. Sistnevnte er datert til andre mellomepoke (17. dynasti). Minst sju store, runde siloer har blitt avdekket, hver med en diameter på 5,5 og 6,5 meter, noe som gjør dem til de største som hittil har blitt avdekket i et urbant senter i oldtidens Egypt.[5][6]
Det har ikke blitt funnet ruiner som er eldre enn 5. dynasti ved Idfu. Den gamle gravplassen består hovedsakelig av mastabaer fra Det gamle rike, men det er også funnet graver fra senere tid. Før Det nye rike ble grunnlagt ble nekropolisen flyttet til Hager Edfu i vest, og deretter i senepoken til sør ved Nag’ el-Hassaya. Hele området ble kalt for Behedet. Guden Horus ble her dyrket som Horus Behedet.
En av mastabaene tilhørte Isi, en lokal administrator som ble omtalt som «store høvding av nomen Idfu» i det 6. dynasti. Isi levde under styret til kong Djedkare Isesi i det 5. dynasti og inn i styret til Pepi I av det 6. dynasti. Han var den lokale sterke mann, administrator, og leder av de kongelige arkiver. Isi ble senere en levende gud og ble dyrket i løpet av tiden til Mellomriket.[7]
Pyramideruiner i Idfu
redigerDet er funnet ruiner av en av sju små, provinsielle trappepyramider som ble bygget langs Nildalen. Funnet er gjort rundt 5 km sør for Idfu, nær landsbyen Naga el-Goneima på elvens vestbredde. Den 4 600 år gamle pyramidestrukturen ble bygd av grov og rødlig sandstein og har i dag en høyde på rundt 5,5 meter, men kan opprinnelig ha vært rundt 13 meter høy.[8]
Pyramiden har blitt forsøksvis tilskrevet kong Huni fra det 3. dynasti eller Sneferu fra 4. dynasti. Det er ikke kjent hva disse pyramidene skulle brukes til, men det er åpenbart at de ikke ble bygget for kongelig gravlegging og ikke har noe indre kammer. De kan imidlertid ha blitt bygget for å brukes i forbindelse med en kongelig kultdyrkelse. I 2010 begynte Det orientalske institutt ved Universitetet i Chicago å gjøre ytterligere undersøkelser på stedet.[8][9]
Bildegalleri
rediger-
Kart over tempelet. -
Fasaden på tempelet, første pylon. -
Statue av Horus i Idfus tempel. -
Papyrussøyler i tempelets søylehall.
Referanser
rediger- ^ Idfū (Edfu), City Population
- ^ «Edfu Temple», Sacred Destinations
- ^ Moeller, Nadine (2016): The Archaeology of Urbanism in Ancient Egypt: From the Predynastic Period to the End of the Middle Kingdom, Cambridge University Press, s. 54
- ^ Aksamit, Joanna (2011): «The necropolis at Tell Edfu — an overview» Arkivert 11. april 2017 hos Wayback Machine. (PDF) i: Polish Archaeology in the Mediterranean 20 (Research 2008), s. 379-386
- ^ Moeller,Nadine: «Tell Edfu» (PDF), Annual Report 2007-2008, Oi.uchicago.edu, s. 118-123
- ^ Moeller,Nadine: «Tell Edfu» (PDF), Annual Report 2008-2009, Oi.uchicago.edu, s. 118-123
- ^ «Edfu Part One: Ancient Djeba» Arkivert 11. april 2017 hos Wayback Machine., Em Hotep 2009
- ^ a b Russon, Mary-Ann (4. februar 2014): «4,600-Year-Old Egyptian Pyramid Discovered in Edfu Predates Giza», International Business Times
- ^ «Step Pyramid Uncovered in Edfu», Ancient Egypt
Eksterne lenker
rediger- (en) Edfu Temple – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Edfu (Tempel)», Ägyptologie Forum